[Dreamworks/Universal] Selv om det Arizona-baserte bandet Jimmy Eat World er en gammel kjenning av undertegnede, er "Bleed American" deres første plate som vil nå ut til mer enn undergrunnen. Etter feider med tidligere plateselskaper og mang en nedtur, er bandet tilbake med et utrolig sterkt som høyst trolig er et av årets beste rocke-plater. 7/10
Det har vært et par år siden forrige ordentlige utgivelse fra Jimmy Eat World. I februar ’99 kom det høyst undervurderte mesterverket "Clarity", som på en unik måte blandet det søtladne, det melankolske, og det drivende, rockete. Den gang var bandet på ikke akkurat ukjente Capitol Records, men denne platen fikk null promotering og kom ikke lenger enn en kortvarig singel på amerikansk radio, og et par datoer på Warped Tour. Det var alltid i undergrunnen Jimmy Eat World hadde sitt publikum, og den trofaste fan-basen fulgte nøye med bandets utvikling.
Men nå er det andre boller. Bandet har fått plateselskap som har tro på bandet bak seg, og har endelig kommet i en posisjon hvor verden kan bli disponert for Jimmy Eat World’s musikk. "Bleed American er et sterk "comeback", om man kan kalle det det, og her tar bandet vare på mye av sitt særpreg, men de tilfører også like mye nytt.
Musikalsk ligger Jimmy Eat World i den vage skillelinjen mellom pop og rock. På undergrunns-vis kalt "emorock" = emosjonell rock. Spennvidden strekker seg fra det tøffe og intense (tittel-låta "Bleed American"), til det poppa og radiovennlige ("If You Don’t, Don’t"), og til det ekstremt cheesy og melankolske (f.eks "Hear You Me"). Kvalitetsmessig er det opp og ned, men det er såpass mange høydepunkter at den lett går gjennom nåløyet.
Oppturene ligger i tittelkuttet "Bleed American", som viser bandet fra sitt hardeste og mest samfunnskritiske sålangt. "The Middle" er en streit og sterk pop-låt, men hele skivas høydepunkt ligger i låta "Sweetness". Her snakker vi et usannsynlig hit-potensiale, og jeg ser allerede for meg svette tenåringer hoppe opp og ned i festival-rus til denne låta. Denne vil du høre.
Er du fan av band som Foo Fighters, Get Up Kids, Samiam, Weezer, og til og med de mindre retarderte låtene til Blink 182 (ikke bli skremt nå!), kan Jimmy Eat World være noe for deg. De har et definitivt låtskriver-talent, er ekstremt selvsikre og tighte, og ser man bort fra alle de ostete klisjéene på dette albumet (og de er det mange av), er dette et godt håndtverk. Vokalister Jim Adkins og Tom Kinella står for praktfulle vokal-prestasjoner, med doblinger Simon And Garfunkel kunne blitt misunnelige av.
Jeg har vært så heldig å kunne ha denne platen som et soundtrack for sommeren, og nå som høsten og vinteren kommer, skal jeg ikke se bort ifra det faktum at Jimmy Eat World fortsettet å komme godt med. Man trenger bra pop-musikk. Anbefales.
Haha, gitarist og backup-vokalist heter Tom Linton.
Og ikke kall "Hear You Me" cheesy, for dette er kanske det sterkeste av aukustiske ballader lagd etter 2000
AdamTT
23/12/2001 - 20:18
helt enig. Jimmy eat worlds første "proff" utgivelse er virkelig bra. A praise chorus og get it fatser er også store oppturer
Legg inn en melding!
propaganda.net :
Buy24 - Endelig en gratis markedsplass på nettet!
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?