|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Icarus Line - Mono
 [Sweet Nothing/Tuba] The Icarus Line har allerede blitt stemplet som det nye At The Drive-In, og det var med stor spenning jeg mottok deres debut-fullengder. Mitt tidligere forhold til bandet strakk seg til en 4 spors singel, som jeg var meget imponert over. På "Mono" låter det annerledes. 6/10
The Icarus Line kommer fra LA, medlemmene er alle av ung alder, og de har opparbeidet seg et rykte som et intenst og fullverdig live-band. Det er som alle vet ikke alltid lett å feste den energien til tape, men The Icarus Line klarer dette til en viss grad.
Bandet låter hele veien tight, og alle de involverte trakterer instrumentene sine med stor presisjon. Det låter tett når det skal være tett, løst når det skal være løst. Musikalsk er bandet et sammensurium av mystiske undergrunns-band som Drive Like Jehu og Born Against, men de har tilført noe eget til dette også. Vanskelig å sette fingeren på det, men de klarer bragden å beholde en viss originalitet.
Men det en del ting som skorter her, desverre. Først og fremst ligger noe av problemet i låt-skrivinga. Hadde The Icarus Line forenklet utrykket sitt litt, og kjørt på de fengende og energiske delene, istedet for å hele tiden roe ned tempoet mitt i låtene for å brife med kjedelige gitar-fidlerier, hadde plata plutselig vært en fullstendig hit i mitt hjerte. Men derimot synes jeg de altfor ofte drar det hele ned, visker og tisker, koser seg på feedbacken og delay-pedalene sine, når de heller burde rase i vei med bånn gass. De klarer ikke denne vekslingen mellom det sakrale og det totalt utblåsende som At The Drive-In nesten perfeksjonerte på sin siste plate "Relationship Of Command".
Alle gutta i dette bandet er rundt 20 års alderen, og sånn sett ser jeg for meg at The Icarus Line med tiden kan bli ett fullblods rocke-band, med all den angst, intensitet og energi som behøves for å få folkemassene til å lette på rumpa. Tekstene er der allerede, men ikke musikken.
Høydepunkter er åpningslåt "Love Is Happiness", den sløve men sterke "In Lieu", hit’en "Feed Your Cat To Your Cobra" og den kompromissløse "Best Two Out Of Three".
Et band med absolutt potensiale, men de er ikke helt der ennå.
*At The Drive-In-intervju
*At The Drive-In, Electric Ballroom, London
*With Love - I Love Cul De Sac
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon