|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Human League - Secrets
 [Papillon/Edel] Human League sin nye plate er et kaldt gufs fra en svunnen tid. Hvordan er det mulig å lage en plate som låter så autentisk synthpop fra tidlig 80-tall? 3/10
Hva skal man si? Comebackskiver 20 år etter storhetstiden er sjelden særlig vellykkede. Heller ikke for Human League.
Bandet startet opp på slutten av 70-tallet i Sheffield, en by som skulle fostre mange pionerer innenfor synthpop og eksperimentell elektronisk musikk. Band som Throbbing Gristle, Cabaret Voltaire og Rip Rig & Panic hadde alle sitt utspring i Sheffield, men fortsatte med eksperimenteringen der Human League tok en mer kommersiell retning. Etter at Martyn Ware og Ian Craig Marsh forlot bandet etter to skiver for å starte sitt eget Heaven 17, sto Philip Oakey igjen med et par syngedamer og noen andre medhjelpere, og lagde synthpopklassikeren "Dare" i 1981. Utover på åttitallet ga de ut en rekke mindre vellykkede plater, og de var nærmest fraværende på hele 90-tallet.
Nå er de tilbake, og hvis man ikke visste bedre kunne man påstått at dette låter fryktelig retro. Sannheten er vel snarere at Human League bare har laget en plate som låter nøyaktig som en plate de lagde for 20 år siden. Trangen til å utvikle seg videre er fraværende, og det virker ikke som Philip Oakey kan lage musikk med et annet sound enn det han var med på å definere på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. I 1981 var imidlertid dette soundet meget tidsriktig, og "Dare" var en eksperimentell og banebrytende plate innenfor den nye synthpop-sjangeren. I dag låter dette flatt, monotont og gudsjammerlig kjedelig. Dette er kun for synthpop- og 80¿s-fetisjister, eller folk som mener at det ikke er blitt gitt ut en eneste god plate siden 1981.
Hvis man imidlertid legger godviljen til og innrømmer for seg selv at dette tross alt er musikk man for lenge, lenge siden syntes var ustyrtelig fet, så kan man finne ting man setter pris på ved denne utgivelsen. Dessuten er jo førstelåta, "All I Ever Wanted", ganske fengende. Det kan jo også hende at denne platen kan appellere til folk som ikke fikk med seg åttitallet i første omgang.
*Depeche Mode - Dream On
*Sondre Lerche - Face Down
*Stereolab - Sound-Dust
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon