Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Bob Dylan - Love And Theft
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
[Columbia/Sony] Bob Dylan skulle vel være kjent for selv de yngste av leserne her, selv om mange nok ikke husker den gang han debuterte. Det er 43 album siden. Nå har han sluppet sitt nye, fire år er gått siden sist, men han har fortsatt et og annet å gi. 6/10


Jeg skal ikke være tøffere enn å gladelig innrømme at det føles noget spesielt å skulle gjøre dom over plata til en mann som spilte inn sine første toner lenge før min far sannsynligvis en gang hadde tenkt at han noen gang skulle få en sønn. Bob Dylan er uansett ikke mer verdt enn hvem som helst andre - uten å selvsagt se bort fra alle fantastike meritter mannen står bak, med tilhørende respekt - og bør, i hvert fall her, høres på og "bedømmes" som alle andre. Bob Dylans nye plater blir aldri bedre fordi det er Bob Dylan.

Det kan nevnes at Dylans "Desire" og "Blonde On Blonde" er undertegnedes personlige Dylan-favoritter, og dessuten at mannens tydeligere elektriske perioder sjelden har overveldet meg. Retroblues over baktungt komp som skapt for våre fedre å slå seg løs til uten kjerringa på slep, kun med gutta, har heller aldri tiltalt meg. Glimrende tekster eller ikke. Banner garantert i "kjerka" nå. Vær så god.


På "Love And Theft" får du begge sider av Dylan. Både den retroinfiserte gubben som egentlig traller av gårde på traditionals (men selv tar æren), men også fantastiske smygere som heller mer mot en akustisk vise-Dylan. Dessverre litt for mange tilfeller av det første.

"Summer Days" er et trist eksempel på en mann som sikkert har det rasende festlig, men som ikke tiltaler andre enn nettopp dem som har en spesiell interesse for resirkulert blues. En ting er at det til dels svinger, men det er også minimalt nyskapende, spennende, utfordrende eller med fabelaktige melodikunster for den saks skyld. Som på et par spor for mange her.

På "Cry Baby" er det ikke så langt unna det samme, men ved hjelp av kløktige taktskifter og en vokal råskap ikke mange er forunt, reiser låta seg som et av de få flotte eksemplene på det bluesladde. "Po’ Boy" og den avsluttende "Sugar Baby" er en ganske annen Dylan, men har der lagt fra seg rockfoten, og luller ørene med melodier og en stemning få andre kan. På "Bye And Bye" går han over i taffel-land, og du skal jammen høre at han trakterer det ganske godt også.

Dylan er heller ikke denne gangen særlig lystig med ordene (selv om det ikke gjennomgående er bare tristhet, han er nok gladere enn på lenge), men ikke mindre fornøyelig lytting av den grunn. Du skal ha spesiellle argumenter på lager dersom du hevder at Dylan aldri har vært noen poet å regne med (godt og vel til Nobel-prisen i litteratur i følge mange). Om ikke dette er hans lyriske mesterverk, har han uansett fortsatt mye å si. Det står det unektelig massiv respekt av, og at han dessuten gjør et så pass variert album - her er både blues, swing, rock, taffel og folk - på sine eldre dager, er ikke annet enn i hvert fall svært hyggelig. Om han noen gang vil få nye generasjoner tilhengere med sine seinere album er vanskelig å forestille seg. At han er en mann å ta seg tid til å utforske i hvert fall veldig mye av den musikalske historien til, er bombesikkert.

*www.bobdylan.com
*Thomas Dybdahl - John Wayne EP
*Mercury Rev - All Is Dream
*Vidar Busk - Venus, Texas
*Er anmelderen helt på trynet?


Les også
- Div/Hank Williams - Timeless
- Stereo Total - Musique Automatique
- Les: Bob Dylan
- Ole Ivars 2001-favoritter
- Neil Young – Are You Passionate?


Kommentarer fra brukere

P_Therapy 26/05/2002 - 23:20

Hvorfor i fanden vil du at man skal lese Ole Ivars
? Det jo absolutt ingenting med Bob Dylan og gjøre.

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish