|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Magnus Grønneberg - Wildenvey
 [Warner] Magnus Grønneberg ga i fjor ut sin første soloskive, "Helt Grønn", etter cirka åtte suksessfylte år med CC Cowboys. Når han i disse dager gir ut sin andre soloskive, "Wildenvey", har han tonesatt dikt av Herman Wildenvey, 1886-1959. Det spørs om ikke Grønneberg bør fortsette med å være "grønn". 4/10
For det blir litt tamt dette her. Tekstene er sikkert sjarmerende nok de, hvis man har lest og likt Herman Wildenvey, eller Herman Portaas som han egentlig het. Hans diktning var munter med en uanfektet tone. Den hadde rytme og timing, og dro deg videre mot et eller annet. Men med Grønneberg fortoner dette seg som en langvarig tog tur i regn uten røyk og kaffe.
Tekstene blir gjort uinteressante i denne sjangeren. Det mases om kjærlighet og kvinner, blomster og solnedgang og insekter og ånder. At plata er tidsriktig med koblinger til 70-tallsbølgen som skyller over oss er mer enn en overdrivelse. Man kan ikke sammeligne dette med for eksempel Nick Drake eller Tom McRae. Til det er verken plata eller Grønneberg god nok. Egentlig er jeg tilhenger av artister som synger på norsk. Jeg ser opp til dem som kan bruke språket vårt til å få frem tanker og følelser hos potensielle lyttere, men på denne plata klarer jeg ikke helt å ta til meg det jeg hører.
For utenom tekstene klarer ikke musikken å fenge heller. Låtene blir for like i uttrykket, og det blir for sakte og sørgmodig.
Borte er råskapen fra "Helt Grønn" (og selvfølgelig alle CC Cowboys´ skiver), borte er energien og gleden vi ble så fascinert av tidligere. Spor to, "Kvinner og atter kvinner", og spor åtte, "Kiss", har et eller annet på gang. De er lette og passelige muntre låter som får deg litt i godt humør, men det blir med det.
Grønneberg kommer seg fort tilbake i de sporene som er gjennomgående for plata ¿ hel og halvakustiske låter med sårbare vokaler og tekster man ikke umiddelbart kjenner seg igjen i (får håpe det er poenget?). Likevel skal han ha en klapp på skulderen for et bra forsøk. Her er positive ting å ta med seg videre. Får bare håpe at Grønneberg gjør vendereis og finner veien hjem igjen, slik at han kommer tilbake i kjent stil.
*Tom McRae - Tom McRae
*Nick Cave And The Bad Seeds - No More Shall We Part
*Vibeke Saugestad - Into The Shimmering
*Hvor fett er egentlig norske tekster?
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon