|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Pernice Brothers - The World Wont End
 [Southpaw/Playground] Den er ikke så altfor enkel å forstå, den andre utgivelsen til Pernice Brothers. Det er likevel ikke alltid nødvendig å forstå poenget, for å trekke på smilebåndet. 7/10
Det er ikke det at det musikalsk sett gir deg de altfor store utfordringene. PB holder seg stort sett innen sjangeren med gitarbasert pop, softcountry, fengende melodier, og en småskjør vokalist. Du har hørt det før, sier du? Antageligvis.
Bare enkelte av låtene har, melodisk sett, en melankolsk stemning over seg, mens andre rett og slett virker likegyldig.
I hvert fall i forhold til tekstene. Og det er dette som er det mest forvirrende, for i lyrikken ligger en tjukk tåke av håpløshet, kjærlighetssorg, lengsler, og bitterhet:
It Would Have Been Nice To Be Someone,
To Have And To Hold The Only One,
But When 7.30 Comes Around
There’s Nothing There, Just Bitterness
Eller:
Another Year Does Suicide,
Throat Open To The Cut Of The Winter,
If Only Just To feel Alive
Til tross for det pessimistiske synet til vokalisten (han er konstant trist), sitter man likevel med en god, nesten glad følelse, og lar seg rive med. Pop er så deilig, tenker man da, og de fantastiske tekstene, for det er det virkelig, kommer dessverre i skyggen.
Kun i avslutningslåta "Cronulla Breakdown" kommer teksten til sin fulle rett. Uendelig trist, og uendelig vakkert. Skulle bare ønske de kunne la seg inspirere enda mer av de svenske, kanskje mest depige popmakerne gjennom tidene, Weeping Willows. Litt mer pompøst, med andre ord. Men det er min mening. Din er forhåpentligvis at det er pop som absolutt funker, og det er jo ganske så riktig.
*Old 97s - Satellite Rides
*Lucinda Williams - Essence
*Bandets hjemmeside
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon