|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Bob Geldof - Sex, Age & Death
 [Eagle/Playground] Mannen bak Band og Live Aid, Sir Bob Geldof, gir nå ut sin første longplay plate siden Loud Mouth fra 1994. Hva Geldof har gjort i mellomtiden vet man både lite og mye om. Det som er helt sikkert er at han har brukt tiden godt. For "Sex, Age & Death" har mye bra å by på. 7/10
Om tittelen er noen treenighet i Geldof´s liv anes ikke, men det er vel ikke usannsynlig at også han merker at tiden går og man blir eldre. Likevel er det ikke påfallende mye som tyder på at han har blitt for gammel til å lage god musikk og skrive gode tekster. Vi kjenner alle til Geldof´s innsats for fattigdommen i Afrika gjennom suksess singelen "Do They Know It´s Christmas?", som samlet dengang musikkeliten i Storbritannia, og Live Aid konserten på Wembley Stadion i 1985. Siden da har Geldof fortsatt sitt musikalske og politiske virke sammen med blant andre Bono fra U2.
Når Geldof nå gir ut "Sex, Age & Death" virker han mer motivert, leken og utfordrende enn tidligere. Her er variasjon og overraskelser i vakre melodier og politisk korrekte tekstlinjer. Det åpnes friskt i "One For Me" hvor Geldof minner om en ung Mike Scott og litt eldre Bob Dylan. "New Routine" er soul med et knalltøft komp, men låta svekkes noe av en slapp Geldof på vokal. Her hviskes det: " What did you do to get a drink her?" Kanskje å snakke høyere ville hjulpet Geldof, men likevel holder låta i massevis. Mest da på grunn av kompet og elementer av perkusjon, orgel og gitar. I "Mind In Pocket" rockes det fra start til mål. Med gitarriff og rytme oppfordres vi til å holde hodet kaldt: "Put your mind in your pocket, put your pocket where your mind should be". Og det er vel noen som kunne trengt en slik oppfordring i dag. Når Geldof på "Innside Your Head" spør: "What the fuck is going on inside your head?", er det et ganske så passende spørsmål i disse dager. For som han sier videre: "Somebody out there have to take the piss". Vi kan jo være enige i at det er en treffende problemstilling for dem det måtte angå.
På "Sex, Age & Death" avslutter Geldof med fantastisk vakre "10:15", en helakustisk låt med et litt skjevt orgel og sårbar sang. Mulig Geldof glorifiserer forholdet mann/kvinne, men det er likevel oppløftende når han synger om hun som reddet sjela hans på nytt i går natt, om hun som synes han er pen og gjør henne levende, om hun som setter på god musikk og leser dikt naken i en stol, om hun som fyller rommet og sjela hans med duften av nydelig parfyme, om hun som fyrer i peisen, om hun som gjør stort sett alt. Stakkars Geldof gjør sitt beste, men gråter likevel. Hun tørker hans tårer og holder armene rundt han til han sovner. Hun vekker han igjen "10:15".
*Stone Gossard - Bayleaf
*Embrace - If You’ve Never Been
*Ken Stringfellow - Touched
*Hva mener du?
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon