|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Ryan Adams - Gold
 [Lost Highway/Universal] Oppfølgeren til det kritikerroste mesterverket "Heartbreaker" er endelig her. Til tross for en del musikalske endringer, eller kanskje nettopp derfor, blir forhåpentligvis dette Adams’ store gjennombrudd. 8/10
For der fjorårets "Heartbreaker" var en sår affære med selvransakelse, fortvilelse, og sist, men ikke minst; kjærlighetssorg, er "Gold" blitt et langt mer lystig album.
Misforstå meg rett: du blir ikke direkte lykkelig av dette heller, men der den gamle Whiskeytown-helten tidligere gravde seg ned i de mørke sidene, kommer han her opp, og møter lyset med hevet hode.
Uttrykket er mer håpefullt, og med blåsere, vakre korpartier og et musikalsk dypp i ulike sjangre, tar "Gold" et skritt vekk fra den alternative countryen som har hengt på Adams som en merkelapp siden gjennombruddet med allerede nevnte Whiskeytown på midten av nittitallet. Som ihuga fan av dette geniet, må jeg innrømme at dette er alt annet enn hva jeg hadde forventet meg, men overraskelser kan, som i dette tilfellet, gjøre meg uendelig glad.
Også denne gangen har han med seg sin faste følgesvenn, og produsent, Ethan Johns på trommer og gitar ("He And I Are One Hot, Nasty Rhythm Section Without A Bassist"), i tillegg til en drøss med gjesteartister, som blant annet Tom Pettys keyboardist Benmont Tench og Adam Durita fra Counting Crows.
Der "Heartbreaker" var stilsikkert og gjennomtenkt, til fingerspissene vondt og personlig, har "Gold" blitt en mer variert skive, hvor spontaniteten hele tiden lugger i lytteren. På en god måte, altså. Dessuten er bandfeelingen mye mer tilstedeværende.
Fortvil ikke, dersom du er en av stadig flere som har lagt sin elsk på Adams’ vakre og sensitive ballader, for han serverer selvfølgelig her også. Låter som "When The Stars Go Blue", "Harder Now That It’s Over" og "Touch Feel And Lose" (sistnevnte med et refreng som gir meg sterke assosiasjoner til crooner-soul, med vakre koringer og stemningsskapende tangenter), viser at det fremdeles er et stykke til du får en gjennomført lykkelig album fra mannen.
Jeg gleder meg allerede til hans nye prosjekt The Pinkhearts finner veien til hyllene, en eller annen gang denne vinteren. Dessuten venter Rockefeller 31.oktober.
*Ryan Adams, live
*Ryan Adams-intervju
*Whiskeytown - Pneumonia
*Hjemmeside
*Legg kommentarer HER!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon