|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Smog - Rain On Lens
 [Domino/MNW] Bill Callahan og hans Smog smyger seg igjen på oss, men med litt mindre soverom, men desto mer melankoli denne gangen. Passer strøkent for høsten vi nå sitter friskpustet midt i gjør den derimot. Flink og flott, om ikke flottest. 6,5/10
Han hadde nok tatt en tur fra soveroms-lo-fi og inn i stuen med sin forrige, fremragende "Knock Knock" også, og det fortsetter litt der. Når han på sin forrige låt svært så lystig til tider (blant annet med en drøss barn som korer...), er de mørkere sidene denne gangen gjennomgående. Belyst i særlig grad er det i hvert fall fortsatt ikke. En surrende lampe i kroken kanskje, og et par stearinlys i tomflasker. Koselig, men litt skummelt samtidig.
For eksempel "Song" passer perfekt inn der. Sjelden har vel Smog vært mer tilnærmet Nick Cave, men det gjør derimot ingenting. Bill Callahans stemme er ikke til å ta feil av, og er samtidig svært tilfredsstillende. Tungt og mørkt, både musikalsk og tekstmessig, men på den måten man noe machosistisk liker å krype inn i. Repetivt, drivende, suverent.
"Natural Decline" følger deretter, og også noe av den samme gjentakende stilen, om noe lystigere. Som en lettere fortsettelse, men med såpass variasjon at man fortsatt er fornøyd. Nå er vi på spor 3, og neste, "Keep Some Steady friends Around", henter opp tråden like elegant.
"Dirty Pants" fortsetter med lett stoner-gitar og hylende fiolin. Styggvakkert og dramatisk, med en underliggende uro.
God does not answer this type of prayers, avsluttes det her. Du kan kanskje tenke deg selv...
Sitatet representerer også resten av albumet ganske godt, eller i hvert fall tonen en slik linje har. Stemningen er nedfor, men det ligger et slags glimt av håp i bakgrunnen.
Generelt er det mye stas på Smog-måten også på "Rain On Lens", men alt i alt går det litt for ofte i gjentakende spor, og det finnes dessuten grenser for hvor innadvendt og (kanskje) selvbeskuende mr Callahan bør være uten at det mister interessen.
I så måte er nevnte "Knock Knock", og i stor grad også "Dongs Of Devotion" heller å foretrekke. Men for all del; "Rain On Lens" bør absolutt høres og gis noen sjanser, for dette er godt og vel bra nok for dem som måtte trenge en slik plate. Opptil flere gjør nok det.
*Hva mener du?
*Buddy & Julie Miller - S/T
*27 - Songs From The Edge Of The Wing
*Nick Cave And The Bad Seeds - No More Shall We Part
*Bonnie ’Prince’ Billy - Ease Down The Road
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon