|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Krøyt - One Heart Is Too Small
 [Yonada/MNW] Krøyt er liksom ikke hvem som helst. Det er de ganske flinke til. 6/10
Krøyt er nemlig mest ingen andre enn seg selv.
Fullstendig klar over klisjèstupet i den frasen, stemmer det like mye. Krøyt har en egenart de ikke deler med noen.
Det er langtfra noen forutsetning at det av den grunn blir god musikk, men det gjør det altså i betydelig grad her. Det har Krøyt sørget for tidligere også. Som for eksempel på Spellemannstildelte "Low".
På sitt nye album går de ganske naturlige skritt derfra, om ikke overdrevent store. De har blant annet skrevet fire av tekstene selv denne gangen, i motsetning til å bruke eksisterende lyrikk som før.
Variasjonene, og dessuten kontrastene er, om ikke ekstremt mye, så noe, tydeligere. De utagerende og krakilske volum- og energiutbruddene kan stå i grell kontrast til det mer ambientorienterte, eller som en oppveiende nødvendighet.
Akkurat det er noe av det tiltalende ved Krøyts musikk; uforutsigbarheten og den spesielle følelsen når forsiktige fløyelspartier blir stukket bryskt hull på av en psykotisk steinhakke tilkoblet elektrisitet.
Alt er derimot ikke til å forstå, og alt er heller ikke like givende. Eksemplene på komposisjoner som er tråkke og ikke bærer noe sted forekommer, og da er man ikke utelukkende fornøyd. Ved visse kutt kan man dessuten føle seg ganske fremmed, og hvorfor det låter som det gjør blir stående uten svar.
Det er vel kanskje som med mat; noe kan være greit selv om det virker usmakelig i utgangspnktet. Noen synes blant annet at ananas faktisk hører hjemme på pizza.
*Krøyt-intervju
*Krøyt - Body Electric
*Jimi Tenor - Utopian Dreams
*Hva synes DU om Krøyt?
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon