|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mark Eitzel - The Invisible Man
 [Matador/Tuba] Melankoliker i et spennende ambient lydlandskap. 8/10
Mark Eitzel var tidligere frontfigur i American Music Club, og leverte syv plater før orkesteret ble nedlagt på 90-tallet. Siden har han gitt ut soloskiver, og han har blitt stemplet som en rennesteinspoet inspirert av død, fordervelse og fyll. Eitzel fornektet sin religiøse bakgrunn da han var 16, og har drukket tungt siden. Hans låter blir naturlig nok preget av dette, uten at det blir drikkeviser av type Pogues eller barkrakksoul à la Tom Waits.
The Invisible Man er et knippe låter som handler om Eitzels opplevelser de siste årene. Mennesker han har vært glad i har blitt borte, og det er de mørke sidene ved tilværelsen det dveles mest ved. Allikevel fins det også lyspunkter. Sistelåta, Proclaim Your Joy, er en happy poplåt med oppløftende refreng som går om og om igjen.
Mark Eitzel blir beundret av en mengde låtskrivere, deriblant Elvis Costello. Og mange av låtene på The Invisible Man høres ut som de er inspirert av de mørkere sidene ved Costellos musikk. Det er introvert og det er dystert, og det er absolutt ikke en plate å sette på i festlige lag. Låtene er ikledd rolige arrangementer som til tider har et ambient jazzpreg over seg, noe som kler de veldig godt. Tidligere har Eitzel jobbet med folk fra blant annet Sonic Youth og Yo La Tengo, men denne gangen har han gjort det meste selv, med unntak av noen gjestemusikere.
At Mark Eitzel er en stor låtskriver er helt sikkert, men han lager utvilsomt låter som først kommer til sin rett i mørket. Typisk høstkveldmusikk!
*Anne Sofie Von Otter meets Elvis Costello - For The Stars
*Hederos & Hellberg - Together In The Darkness
*Smog - Rain On Lens
*Sonic Youth-intervju
*Kommentarer?
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon