|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Elton John - Songs From the West Coast
[Mercury/Universal] Ryktene sier at Elton John har begynt å titte på kvinnfolk igjen. Om det er kvinner fra Vestkysten er ikke helt avgjort ennå, men hans nye plate Songs From The West Coast, er en Elton tilbake som i gamle dager. 5/10
Det er nok mange rundt omkring som har en eller annen formening om Elton John som person og musiker. Og etter nærmere 30 år i rampelyset i kledd all mulig slags plagg, briller og frisyrer, er jo det ganske så normalt.
Jeg skal imidlertid være forsiktig med å påstå at Elton John nå er blitt hetero og at han derfor har laget enn bedre plate enn man kunne forvente. For det har jo ikke vært så veldig mye å skryte av det han har levert i løpet av sin karriere (selv om flere millioner tydeligvis synes det). Ok, så er "Saturday Night´s Alright For Figthing" og "Goodbye Yellow Brick Road" (også tittelspor) fra 1973, og "Tiny Dancer" fra Madman Across The Water (1971) og "Rocket Man" fra Honky Chateau (1972) gode låter. Men ærlig talt, når man kan telle gode låter fra en artist som har gitt ut plater i 25 år på en hånd (kanskje to), er det enten jeg som ikke har skjønt greia eller så er det artisten som verken har lyst eller for den saks skyld potensiale til å gjøre det bedre. I Elton´s tilfelle er jeg overbevist om at han, selv om han har flippet litt ut i blant, stort sett har gjort tingene sine nøyaktige. At han ikke lykkes like bra hver eneste gang for nå så være.
Som uinteressert Eltonfan kan jeg likevel høre at han er tilbakeskuende og at syttitallet fortsatt er inspirerende på Songs From The West Coast. For her er litt god gammel Elton John å fordøye i ballader, eldrepop og myk rock. De trofaste vil nok synes at dette er den beste skiva siden tidlig på åttitallet. Endelig har de fått Elton John tilbake der han hører hjemme og endelig kan de være stolt over å si at de liker Elton John. Og det er nok vel fortjent også, fordi Songs From The West Coast er bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Likevel er det langt igjen før jeg blir noen i huga Eltonfan, men det er jo samtidig litt interessant å registrere at fyren vender tilbake til den perioden der han helt klart var på topp musikalsk sett. Og han er jo ikke den første som gjør det. Altfor ofte prøver "rutinerte" artister og band å holde følge med tiden i sin inspirasjon ved å lage musikk uten helt å lykkes. Det er bare en påtatt naivisme å tro at man må gjøre noe nytt hele tiden for å bli akseptert. Både U2, David Bowie og Elton John går tilbake der de begynte og oppdager at de fortsatt kan hvis de vil.
Er du virkelig tilhenger av Elton John synes jeg du skal kjøpe denne plata. Er du bare en/ei som liker han fordi han skrev "Candle In The Wind", og du gråt da han spilte den i begravelsen til Lady Diana synes jeg likevel du skal gi denne plata oppmerksomhet. Er du som meg og heller bruker pengene på andre plater enn Elton John for eksempel, gjør du helt rett.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon