|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
B.R.M.C. - Black Rebel Motorcycle Club
 [Abstract Dragon/Virgin] De er blitt hevdet å være enda et av de nye, store i år. Unge, amerikanske og fotogene er de i hvert fall, og flinke med rocken sin. 8/10
Det er tre band som garantert vil stikke seg frem som de mest markante når dette året skal oppsummeres; BRMC, The White Stripes og The Strokes. De er amerikanske, de er unge, de tar seg godt ut på bilder, og de har for alvor vist at det fortsatt finnes glød i - eller at det i hele tatt finnes - ung, amerikansk rock. Vi har ikke akkurat blitt overøst av slikt på en stund, men disse tre er tydeligvis kommet for å vise også de som ikke dukker under den gemene overflaten og lukter, at de kan fortsatt. De unge i de fries land.
Likhetstrekkene stopper på noen måter heller ikke der. The Strokes er lite annet enn bortimot perfekt tilegnelse av retrospektiv musikkhistorie. The White Stripes oppsummerer i stor grad hele det alternative rocknittitallet (som da igjen også har hentet en hel del fra tidligere dager).
BRMC finner vel heller ikke akkurat opp kruttet på nytt. Derimot bruker de det til sin fordel, og på en måte ingen av de to andre gjør. Sammenligning utifra hype slutt.
BRMC har like mye The Stone Roses i seg som de har The Stogees. Like mye Ride som Velvet Underground. Men begge deler er der, og det er blitt finfin musikk med noe mer enn bare å være knallgod musikk. De har (i hvert fall tilsynelatende) ungdommelig spilleglede, en smule opposisjon i blodet og maksimal kontroll.
Det avsluttende sporet "Salvation" kunne nesten ikke vært en bedre avslutning på en plate hvor du har vært innom skeptiske, stonerbrumlende "White Palms", fengende og gråpoppa "Love Burns" eller stonerpunkskranglepunka "Whatever Happened To My Rock 'N ' Roll (Punk Song)" (tittelen sier vel en hel del, og låter akkurat slik du tror). Elleve spor som avsluttes med en hybrid mellom noe Perry Farell kunne ha gjort, Velvet Underground og My Bloody Valentine på en sørgmodig dag.
En plate med tre karer som har den sørgmodige nerven når det er på sin plass, intense utbrudd med en nikotinstinkende finger i trynet ditt når det er riktig, beherskelse når det er påkrevd, og iver over spillingen, men uten at de faller i hverken stram-kald-og-flink-kurven eller så-ivrige-at-vi-høres-bedregelige-ut-gropa.
Hadde ikke et par av sporene vært direkte kjedelige, og uten alt det som gjør resten så glimrende, ville de vært betydelige konkurrenter om rocketronen i år. The Strokes holder den fortsatt. Men heldigvis finnes ikke slike konkurranser, så det spiller vel egentlig ingen rolle. Uansett er det The Strokes som vil lage de største øreblødningene for min del. Så er det klart.
- Hjemmeside
Kommentarer fra brukere
| ???????!!!!!!!!!!!!!!!!! |
14/02/2002 - 10:52 |
F.eks dette bandet Noen som var ppå konserten i går? Selv ble jeg litt skuffa, men det var ok. |
|
| Høna |
10/10/2001 - 00:00 |
Ekke enig. jeg synes fortsatt Strokes er best. Men det kan hende den er en foreløpig god nummer to. |
|
| grisen |
10/10/2001 - 00:00 |
denne plata er akkurat så feit som det hevdes i artikkelen. årets spør du meg!!! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon