|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Thalia Zedek - Been Here and Gone
 [Matador/Tuba] Mørkt og stillfarent soloalbum fra vokalisten i Come. 8/10
Thalia Zedek er en kvinnelig vokalist med en dyp, hes og særegen stemme. Etter over 20 år i forskjellige band, hvorav Come er det mest kjente, har hun nå gått solo. Det er anerkjente Matador Records som gir ut platen.
Stemmen og musikken gir assosiasjoner til Patti Smith og Nick Cave & the Bad Seeds, og det hersker en mørk og vakker stemning på denne platen. Det er skjeve, men sjelfulle komposisjoner som i et rolig tempo glir inn i øregangene i form av gitarer, bass, fiolin, piano og trommer, samt Thalias slepende, coole røst. Dette er musikk som får deg til å drømme deg bort til en eller annen bar der Thalia Zedek sitter ved pianoet og kringkaster sin tristesse, mens bartenderen serverer deg altfor mye whisky.
Folk som leser litt for mange musikkaviser har nok for lengst plassert Thalia Zedek innenfor sjangeren slowcore, men denne platen bør nok ses i et større perspektiv enn slik type ekskluderende båssetting. På Been Here and Gone fungerer Thelia Zedek også som en glimrende tolker av andres materiale. Man blir servert en nydelig versjon av Leonard Cohens "Dance Me To The End Of Love", en låt som kler henne forbløffende godt. Dessuten har hun også en versjon av den brasilianske bossa nova-låtskriveren Luiz Bonfa sin låt "Manha de Carnaval". På denne måten burde Thalia Zedeks soloplate bli mer enn bare fyllstoff i platesamlingen til elskere av det obskure, men heller nå ut til et bredere publikum.
Til tross for en del arrangementer som tilhører 90-tallets amerikanske indiescene er dette tidløs musikk.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon