[Playground] Svært vellykket retur til elektriske farvann. 8/10
Mange av den tidvis vidunderlige poprockens etterhvert godt voksne gutter - Neil Finn, Nick Lowe og Ken Stringfellow, for å ha nevnt navn - har på forskjellig vis tangert tidligere kunstneriske høyder med sine respektive utgivelser av året. John Hiatt føyer seg elegant inn i denne rekken med The Tiki Bar Is Open, en samling vitale, fengende og fremfor alt bånnsolide låter. Skiva vil nok appellere tyngst til fedre, unggutter med sterkt utviklede farsinstinkter eller mer generelt: Folk med hår på balla, uansett kjønn.
Produksjonen er kledelig nøytral, noe som jo betyr at dette kommer til å holde seg friskt en stund til, og stemmen får meg til å tenke på legendariske Eric Andersen, som jeg forøvrig ble forespeilet en jam med denne altfor korte sommeren. Det ble ikke oss to. Ikke denne gangen, i det minste.
All The Lilacs In Ohio og Everybody Went Low ville slått stort an hos alternativfolket dersom de var signert en Paul Westerberg eller et Jayhawks, mens en låt som I’ll Never Get Over You burde kunne gjøre det ganske skarpt på P4 - et kompliment, det, i denne sammenhengen, og samtidig et innstendig ønske om at alle mammaer og pappaer i dette lille landet ikke skal gå helt av skaftet over tidsriktig, datostemplet fjas med Buddha eller chill i tittelen.
De store øyeblikkene uteblir mot slutten av platen, gitarmaset på tittelkuttet føles litt klamt og baktunge Come Home To You får meg til å reflektere (og glede meg) over min ennå forholdsvis unge alder. Men ellers, som nevnt: Solid, solid. Baren åpner snart, min far får en skive i posten og - bare spør enhver jente med sans for fart og moro - det er noe ved en potent, brunbarket herremann som hordene av gammelmodige, bleike unggutter ikke når opp mot. Noe å tenke på for de fleste av oss.
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?