|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Dipsomaniacs - Stethoscopic Notion
 [Tuba] Dipsomaniacs spiller 60-70 talls rock på en overbevisende måte i 2001. 7,5/10
Deres siste utgivelse "Stethoscopic Notion" har røtter tilbake til storheter som The Who, Small Faces, The Byrds og The Beach Boys. Sjelden har jeg hørt et band i moderne tid hvor likheten er så slåelig med det man gjorde for 30-40 år siden. Uten at det blir for opplagt eller slitsomt retro er dette psykedelisk rock med gitarvreng, sekkepipe og vokalharmonier man hører altfor sjelden i dag.
Det er Øyvind Holm som er hjernen bak Dipsomaniacs. Han skriver låtene og spiller det meste. Tidligere har han med sine medmusikanter utgitt "Reverb No Hollowness" fra 1998 og "Braid of Knees" fra 1999. Sjangeren er fortsatt psykedelisk rock, men før kom den i noe mykere utgaver. Ingen av disse skivene når opp mot "Stethoscopic Notion".
Fra start til mål på denne plata fremføres gode låter med variasjon og punch. Likevel er det noen som skiller seg ut som klart bedre enn andre. Åpningslåta ”Don´t Mourn” og ”Dulcimer´s Dream” er undergrunnsmusikk fra 60-årene. Dette er låter som burde, og sikkert også kunne, gått inn på hitlistene for trettifem år siden sammen med de nevnte storheter. Også ”Feet of Clay”, ”Me For One”, ”Bring Flowers To The Courthouse” samt tittelsporet ”Stethoscopic Notion” er sterke låter, og det forbauser meg at det ikke er mer snakk om Dipsomaniacs. Nå skal ikke jeg skryte på meg noen Dipsobiografi, men det jeg har hørt, særlig på denne plata, er så overraskende bra at jeg håper flere vil dele den samme oppfattelsen som meg.
Det er samtidig en liten oppmuntring i få slike skiver nå som høsten dabber av og vinteren gjør seg klar for en ny etappe. Jeg har tidligere blitt betatt av nykommerne The Strokes og The White Stripes, og jeg tror jeg er på god vei til å bli det av Dipsomaniacs også.
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon