|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Plan - The Plan
 [Majesty/EMI] Like godt rockeår som tampen av dette har ikke akkurat vært noen vane alltid. Svenskene skal selvsagt også være med på dette, og et av årets beste bidrag fra den kanten er The Plans debut. 9/10
The Plan startet som et resultat av at Theodor Jensen, vanligvis gitarist i Broder Daniel, hadde liggende en del låter han mente ikke kledde bandet han allerede spilte i. Han allierte seg med Mikael Furugärde, Niklas Korssell og Peter Moren, de også etablerte musikere innen forskjellige retninger, og The Plan ble et faktum. Låtnavnet som følge av hvor mye planlegging det faktsik var for kvartetten å få dette skikkelig i gang.
At de nå har fått det skikkelig i gang skulle det være liten tvil om. Albumet ble sluppet i Sverige for en god stund siden, og både publikummere og kritikere har stått klare med armene åpne etter å ha hørt både album og livespillinger. Blant annet har de ligget på toppen av svenske albumlister. Ikke at det er en kvalitetssikring, men heller en gledelig faktor blant litt for mye annet rusk som får karret seg dithen.
Hvordan norske publikummere vil ta dem imot gjenstår å se, men kvalitetene til dette bandet, og denne skiva, er såpass at det skulle kunne gå gjetord om dem her i gården også om ikke lenge. Det skulle ikke forundre meg om du allerede har hylt med av full hals til singelen "Mon Amour" allerede.
Oh, Merde!
Mon Amur
Nothing's enough, Mon Amour
Jensen hyler det som om det var hans siste time. Desperasjonen etter å få dette ut er viktigere enn noe annet. Orgelet holder stemningen optimistisk oppe, trommene pisker intensiteten desto høyere, gitaren løper etter. Du har aldri hørt maken, og du vil høre det igjen og igjen.
Og heldigvis fortsetter det med andre genialiteter. På den etterfølgende "Let's Leave" pustes det ut etter den herlig stressende førstelåta. Orgelet ligger igjen og hviler tydelig i lydbildet, banjoen klimprer i bakgrunnen, og det bygges opp til klimaks som får en til å løfte armene og knipe øynene så hardt sammen at tårer med ørlite blod pipler ut.
The Plan varierer mellom det hysterisk desperate til det neddempede og vakre. De ramler underveis, men kan åpenbart alle fallteknikker, og gjør det dermed på et vis som blir et glimrende virkemiddel i seg selv. Låtmaterialet er fremført strålende, og med et varmt, men korrekt kaotisk lydbilde som løfter det enda et hakk.
Når låtmaterialet i betydelig prosent av tilfellene dessuten er både livsbejagende, trivelig, rufsete, melodiøst, oppmuntrende, og gjør at du vil både danse og gråte på en og samme gang, da tar jeg av meg hatten, bøyer meg i beundring og fortsetter å løpe gapskrattende rundt i stuen.
"The Plan" har veldig mange sider, noen ganger nærmest ambivalente, men alltid i rute.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon