|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mortiis - The Smell Of Rain
 [Earache/MNW] Ambient-trollet Mortiis har slått seg på gothete synthpop. Det genreskiftet har ikke gått helt knirkefritt. 6/10
Mortiis har nok en gang gjennomgått en metamorphose. Denne musikeren, som for noen er en slags mytisk skikkelse, ble først kjent for publikum som bassist i Emperor. I forbindelse med den mye omtalte turbulensen i black metal-kretser i første halvdel av 90-tallet stakk han av til Sverige, og startet opp for seg selv. Siden den svært enkle ”Født Til å Herske” kom ut er han blitt en av ambientgenrens mest produktive og kjente eksponenter. Faktisk i den grad at han ofte brukes som referansepunkt når slik musikk skal omtales.
Nå er det altså slutt, både på ambienten og på de lyriske beskrivelsene av Mortiis’ fantasiverden. Mye av dette materialet har Mortiis gitt ut i bokform under tittelen ”Secrets Of My Kingdom”. Nå er det synthpop som gjelder, og som med den første ambientskiva er det en mann som vil mer enn han får til som viser seg på ”The Smell Of Rain”.
Ved første gjennomhøring kan dette virke som ganske typisk gothpop med samplede gitarer og det hele. Etterhvert som skiva snurrer videre blir bildet noe mer nyansert. Mortiis har tatt med seg noe av det storslåtte over til den nye disiplinen. Dette forsøker han å få frem ved å bruke en del orkestersamples. Sammen med de nevnte gitarene kveler det stemningen, og på det mest repetitive blir det rett ut irriterende.
Mortiis er en kreativ fyr og han gjør sine ting akkurat godt nok til at jeg ser hvor han vil hen, men uten å la meg rive med. Slik er det også, om ikke alltid så i hvert fall altfor ofte, med de triste og dystre partiene. Mortiis laget utpreget trist musikk slik vi kjennte ham, og han ønsker fortsatt tidvis og gjøre det. Aller mest på den låta som vel må kunne kalles en ballade ”Everyone Leaves”. De virkemidlene( søt panfløyte o.s.v.) som her kverker en ellers god mellodi hører ikke hjemme selv på en så popete skive.
Tekstmessig taler Mortiis nå langt mer direkte til folket. Det han har å meddele i denne balladen passer som hånd i hanske med musikken. Det blir nesten flaut. På albummet som helhet er det en solid dose misantropi han severer. Her er han fullt på høyde med et hvilket som helst black metal band selv om hans uttrykksform er en ganske annen.
Jeg velger å se litt optimistisk på denne siste skiva til trollet. De første ambienttingene han laget var også preget av et ambisjonsnivå som lå høyere enn det som faktisk ble prestert. Det er noen sekvenser her som fungerer mer enn godt nok, først og fremst i den misantropiske ”Flux/ Mental Maelstrom”. Disse små snuttene får desverre ikke være helt i fred, men hvis neste skive er like mye bedre enn denne som ”Ånden Som Gjorde Opprør” var i forhold til ”Født Til å Herske” så har vi fortsatt mer god musikk i vente fra Mortiis.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon