Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Pulp - We Love Life
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
[Universal] Etter å ha stått for to av nittitallets aller beste album, «A Different Class» og «This Is Hardcore», er Pulp endelig tilbake - et ganske annet sted. 8/10



Jeg har en ugrei følelse for å skulle anmelde denne nå, faktisk - helst skulle jeg hatt en måned på å fordøye den, spilt den i drøssevis av ulike situasjoner, diskutert den og spilt den baklengs og framlengs igjen. Viktig, sånt - særlig når et band av dette formatet til de grader tar strupetak på en hel musikkelskende verdens forventninger. Men sånn ble det ikke, ikke denne gangen.

Et par ting kan imidlertid slås fast: Ryktene om et optimistisk, poppigt og ukomplisert album - en slags lettfordøyelig fusjon mellom de to nevnte klassikerne, kanskje - er betydelig overdrevne. Melodiene er - om ikke svakere - mindre tydelige denne gangen. Albumet som helhet er av den grunn krevende shit, men ikke uten et par potensielle hits («Bob Lind» og «Bad Cover Versions», for eksempel) som behagelige avbrekk innimellom.


Ellers er det tydelig at Pulp ikke lenger er fornøyd med å være et av verdens flotteste poporkestre lenger, det er gjennomgående mer atmosfære enn punch på «We Love Life», noe som kanskje kan tilskrives Scott Walkers tilstedværelse under innspillingen. Den etterhvert obskure legenden har kommet ut av hiet sitt og stått for produksjon, arrangementer og annet snadder, og særlig strykerpartiene bærer et ekko av hans på alle måter store, tidlige solokarriere.

Tekstene til Jarvis Cocker er mildere stemt enn ved forrige korsvei, i alle fall tilsynelatende - samtidig er det liten tvil om at utsagn som «I love my life» i beste fall har en dobbel bunn. Han konsenterer seg mindre om den tørre, britiske kikker-realismen denne gangen, det er større lyriske anslag her, og det er det da ingen grunn til å klage på. Cocker er forøvrig en mann hvis tekstmessige detaljrikdom beundres av størrelser som Elvis Costello. Det sier en del, håper jeg.

Et noe blekt førsteintrykk til tross: Alt her vokser for hver gjennomlytting. Åpningen «Weeds» er den mest typiske Pulp-låten på albumet og er umiddelbart finfin, riffdrevet og tøff. Førstesingelen «Trees» er bare underlig i begynnelsen, men åpner seg etter tre-fire runder, likevel uten at den føles som noen kommersiell killer av den grunn. «Roadkill» er en hudløs tilnærming til Cohens «Suzanne», mens avsluttende «Sunrise» viser bandet fra sin mest episke og storslåtte side. Vakkert. Og listen kunne fortsatt, men jeg stopper her.

Altså: Dersom du ikke er en fastlåst stabukk som forlanger «A Different Hardcore», vil du ha mye å hente her. Jeg er ikke sikker på karakteren, ikke helt, men jeg tror det er den riktige. Dette føles nemlig som en seig, snikende semi-klassiker, men med en lenger inkubasjonstid enn det som passer den tabloide meningsdannelsen best. Det får være deres problem.


Les også
- Stina Nordenstam - This Is...
- Marius' 2001-favoritter


Kommentarer fra brukere

lalala 19/11/2005 - 19:23

Klassiker!

piraten 31/10/2001 - 13:47

synes denne plata er sinnsykt flott jeg. en av årets gitarplater, definitivt!

el_tomaten 26/10/2001 - 13:04

skiva stinker. den er gørr kjedelig. jeg synes ikke den er i stand til å skape stemninger en gang. illustrasjonene i coveret er fine og passer sikkert kjempebra til låtene, tekstene er gode og smarte, men låtene gir meg ikke en dritt. jeg er heller ikke like optimistisk som anmelderen. marius asp gir en åtter fordi han regner med at we love life blir en seig og snikende halvklassiker. det er ganske pysete gjort. dessuten synes jeg ikke seige, snikende semi-hva-det-måtte-være er noe å spare på. ikke er jeg spesielt fastlåst av den grunn heller. jeg kunne godt ønske at pulp hadde forandret seg enda mer jeg, men helst ikke til det verre, som nå. jarvis cocker må slutte å spise syre og klemme trær. lag heller noe feit musikk sånn som du har gjort før, jarvis! (selv om det ikke blir noen «different hardcore» som marius asp tror er det eneste vi som ikke liker skiva vil ha).

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish