[Epitaph/MNW] Gamle helter ikke like gode som nye. 3/10
Det finnes nesten ikke noe så trist som å se legendariske band eller artister tyne seg selv til det ytterste, og ende opp med å gjøre skam på ettermælet sitt. Og merkelig nok er dette svært utbredt innen amerikansk hardcore og pønk. Agnostic Front er nok et eksempel.
Agnostic var i hin hårde dager tidlig på åttitallet et av de mest toneangivende bandene i hardcorescenen som eksploderte i New York, med sin blanding av metall og pønk. Agnostic hadde en frenetisk energi, en oppslukende agressjon og et finslepent og ekte "image". Metallen låt mindre glatt og programmert med
Agnostic, og pønken hadde gnist og umiddelbarhet. Plater som "Victim In Pain" og "Live At CBGBs" er høyreiste klassikere, skattet høyt i undertegnedes platesamling.
På slutten av åttitallet ble metallen enda mer fremtredende,
og "One Voice" (som er en "kontroversiell" plate blant kjennere) har absolutt kvaliteter, til tross for den tunge metall-inflytelsen. Så ble bandet lagt på is noen år, før de vendte tilbake for noen år siden og ble signet til Epitaph.
Allerede ved tilbakevendelsen luktet det emment. Borte var den opprinnelige NY-hardcoren, tilstedeværende var en mer tidsriktig
pønkrock. De siste årene har de vendt hanen etter vinden hele veien, med å snu fokusen fra Oi til Hardcore til Streetpunk. På denne skiven er det Streetpunk hele veien med en pønka hardcore i bunn, med vekt på både de underliggende verdiene(arbeiderklasse, anti-politi, livet blant bryggearbeiderne, og lefling med irsk kultur).
Selv om låtene hadde vært bra i den riktige konteksten, så fremstår det hele som et portrett av streetpønk, uten noe potens, reell verdi eller substans. Bare en haug med gamle menn som ikke er i stand til å gjøre noe bedre enn å flogge en død
hest. Hvil i fred.
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?