|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Arnold - Bahama
 [Poptones/Tuba] O Velbehag! Ditt navn er denne uken Arnold! 8/10
Arnold var et av bandene Alan McGee tok med seg fra salige Creation Records og over til sitt nye plateselskap Poptones. Nå er de ute med en plate som tar bandet opp til tetsjiktet innenfor svevende indiepop.
Åpningen på platen er så vakker og tander at det er vanskelig å kontrollere seg. Den vakre melodien i låta ”Climb” underbygges av et svevende komp som nesten berører det pompøse, men på en helt riktig måte. Det kan minne om Grandaddy, men med en mye mer britisk tilnærming. Det fins elementer av god gammel 90-talls shoegazer- og drømmepop, som deres gamle selskap var så kjent for. Platen i sin helhet er for så vidt farget av denne typen musikk, med unntak av et par låter der de med lite hell forsøker å være Beck. Det er også innslag av Spiritualized og faktisk også syttitalls Pink Floyd, hvis man skal fortsette å lete etter knagger og musikalske referanser.
Tittelen på plata, Bahama, er svært velvalgt. Det svevende, avslepne lydlandskapet gjør at man føler seg ett med bølgene som slår imot stranden i et sydlandsk strøk, gitt at man er av det drømmende slaget. Ikke at det låter direkte sydlandsk noe sted på platen, men dette er musikk som tar deg med på fluktreiser ifra virkeligheten, og man blir liggende å dagdrømme.
Strengere kritikere vil kanskje påstå at dette er platens svakhet. Bortsett fra åpningskuttet er det få låter som er går direkte på lytteren og fester seg. Det er mer en sammenbundet helhet av vellyd som noen vil oppfatte som kjedelig, mens de som liker slikt vil komme i den rette sinnsstemningen av det og oppnå en grandios følelse av velbehag.
Arnold spiller for øvrig på Mono på mandag. Vi gleder oss!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon