|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Seafood - When Do We Start Fighting
 [Infectious] Seafood spiller College-rock med post-grønsj på innerlomma, og klarer nesten å overbevise. 6/10
Gitarist og vokalist David Line averterte etter kvinnelig bassist og mannlig trommeslager, men etter en vellykket audition endte han opp med mannlig bassist (Kevin Hendrick) og kvinnelig trommeslager (Caroline Banks). I tillegg er Charles Macleod med og spiller gitar. Etter hvert ble det spillejobber, singeldeby og tilslutt platekontrakt. Deres første plate Surviving the Quiet ga dem fotfeste, og nå er oppfølgeren When Do We Start Fighting på markedet.
Umiddelbart vil jeg nok tippe Seafood spiller musikk som er mer i ørefallende for ivrige snowboardkjørere og ekstremsport folka, enn alpinkrøplingene som kun kan ski rundt påsketider. Men etter en god lyttestund finner jeg mange gode prestasjoner som er verdt å ta med seg videre. ”Western Battle” og ”Pleasurehead” er låter jeg liker og som har mye i seg. Det er godt gitarspill med bra komp, men burde hatt mer spennende refrengløsninger. ”What May Be The Oldest” og ”People Are Underestimate” er en litt roligere side av Seafood, før man på nytt tar det opp igjen og nok ganske sikkert skaffer bandet diplom i post-pønk bølgen, hvor band som Sonic Youth, The Pixies og Lemonheads fortjent fikk medalje.
”Similar Assassins” er akustisk, noe de behersker, og ”He Collects Dust” er igjen en litt roligere låt fra Seafood. De er gode til begge deler, men litt tøffere når de skru opp volumet.
Til slutt kommer en låt som ikke står på omslaget og som heller ikke hadde trengt å vært på plata. Den varer i elleve lange minutter og er overhodet ikke noe spennende. Men plata i sin helhet har en rekke spennende elementer som kan utvikles og redigeres til et mer helstøpt prosjekt. Kanskje neste gang?
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon