|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Sia - Healing Is Difficult
 [Long Lost Brother/Playground] Uten tvil skuffende debutalbum fra en dame man hadde forventet veldig mye av. 2/10
Hun sang så det gikk langt inn i sjelen på Zero 7s glimrende (det har jeg hevdet her flere ganger før, og har fortsatt tomlene opp i helspenn) album ”Simple Things” fra tidligere i år. Sia har en ganske særegen stemme, og det var så man på det drøyeste drømte om noe så unikt som en slags kjølig soul-plate utifra det lille man fikk høre på ”Simple Things”, og da man fikk nyss i at hun hadde soloplaner på trappene. Undertegnede har i hvert fall ventet intenst på denne skiva en god stund. Undertegnede er svært skuffet.
Det viser seg nå at det som kanskje gjorde at man fikk så hig etter damen ved tidligere småmøter, var at de som satt i kontrollstolen visste dette om begrenselsens kunst. Sia Furlong (jepp, hun har et etternavn) har som nevnt en helt spesiell stemme, myk samtidig som den er på nippet til å sprekke, noen ganger så det høres ut som vrengninger på stemmebåndet. Finfint under kontroll, og i begrensede mengder. I lengden fryktelig slitsomt. Veldig irriterende rett og slett. Attpåtil er det mange lag av vokal, overstemmer og andre pålegg. Og som man sier; det blir for mye av det gode.
Derimot er det partier på noen av de drum’n’bass, downtempo, souljazz og whathaveyou, låtene som er riktig, riktig fine. Nesten på den måten at man lengter etter å høre mer. Og det får man selvsagt, men ikke slik man ønsker/håper/synes burde. Det som kunne vært fortreffelig, og ikke minst særegent og spennende, drukner i et merkverdig, og altfor ofte (i hvert fall i lengden) vokal- og intrumentalgjøgleri som får Alanis Morisette til å blekne. Og hun burde egentlig alt annet enn det. Kua.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon