[Virgin] Det er menneskelig å like Lenny Kravitz. Men her mangler det meste, deriblant sterke melodier og innlevelse. 4/10
Mitt personlige forhold til Lenny Kravitz har snirklet seg langsomt avgårde - fra dyp, hatefull forakt via smått tiltagende respekt til stor og sterk beundring. Faktisk.
Jovisst: Mannen er unektelig en frekk faen, han stjeler som en ravn fra 60-, 70- og 80-tallets største genier, og han legger i tillegg - på sitt mest sprengeferdig patetiske - fram et livssyn som er så banalt at det grenser til pur kynisme.
Likevel er det vanskelig å motstå dette ikonet og for så vidt også helt unødvendig å prøve, all den tid de mest lysende øyeblikkene i Kravitz-diskografien overgår brorparten av kommersiell poprock de siste tiårene, i alle fall hva emosjonell kraft og musikalsk kjærlighet angår. Det voldsomme patoset, eskapismen og de evinnelige rock n’ roll-drømmene - det hele føles troverdig, nødvendig, relevant. Der ligger forskjellen mellom ham og svært mange nærmest ondskapsfullt middelmådige listetravere. Faktisk. Pen er han også. Litt viktig, det.
Best av alle skivene er «Mama Said» i mine ører, kanskje fordi jeg under mitt beinharde ytre er litt av en balladehund. Du har kanskje en annen favoritt. Og «5», Lennys forrige utgivelse, var en vinnerskive - både kunstnerisk og kommersielt. Derfor er det litt leit å mått bite i barken og konstatere at hans selvtitulerte oppfølger ikke helt har hjertet på rett sted, om noe sted i det hele tatt.
De gode sidene ved «Lenny Kravitz» lar seg ganske kjapt oppsummere: Han er fortsatt en habil multi-instrumentalist, og gitarspillet på pangstarten «Battlefield Of Love» er suverent, intet mindre. Det er de kjappe og harde låtene som lyder friskest denne gangen. Ellers? En og annen fiks vending, et par litt sjuke koringer, hele «Stillness Of Heart».
Og ellers? Både tekstene og melodiene holder jevnt over et labert nivå, et faktum hverken vocodere, synkoperte beats eller andre tidsriktige knep makter å gjøre noe med. Det er rett og slett kjedelig mesteparten av tiden. Særlig de ømme øyeblikkene mangler sjel, eller innlevelse, og to av låtene er direkte pinlige. Kanskje han har røykt for mye i det siste. Kanskje han er mett og dorsk. Jeg vet ikke.
Men, altså: Dette holder ikke. Skal du kjøpe èn fersk Lenny, gå heller for Cohen. Han har levert langt sterkere lut denne høsten.
Lenny er kanskje flink, men det trenger ikke bety at han er bra. lenny er kanskje kjekk, men det betyr ikke at han har bra låter. Lenny er kanskje behagelig, men det trenger ikke bety at han fenger. lenny er kanskje rock innen en sjanger, men det er i så fall Lenny-sjangeren. Pølsepløsa!
miss sixty
17/11/2001 - 20:40
Lenny ER kjempe flink, han er også veldig kjekk!!!!!!!!
sAllY
15/11/2001 - 11:50
Jeg syntes Lenny er flink!! Behagelig musikk og høre på!!!
SiCkPuPPi
14/11/2001 - 23:22
hear hear!! Lenny er kongen av solo artister innenfor rock sjangeren. Har bidratt med mye bra på denne siden av 90'tallet !!!
Radiohead
14/11/2001 - 14:33
Ok. Nå har jeg ikke hørt denne plata, så jeg skal heller ikke utale meg om den. Men syns virkelig Lenny fortjener bedre enn å bli kaldt en patetisk kvasirocker og en dvask halvtomsing. Han har tross alt laget utrolig mange gode låter opp gjennom tidene. Han hadde f.eks. ikke noe problem med å fylle en BestOf CD hvor stort sett alle sangene er knall.
Hater Lenny
14/11/2001 - 10:59
Han er en dvask halvtomsing som ikke har hatt noe å skilte med siden han pulte Lisa Bonet.
Bræpp
13/11/2001 - 17:46
Denne gjøglerfanten fortjener ikke mer enn 0. Patetisk kvasirocker er hva han er.
Legg inn en melding!
propaganda.net :
Buy24 - Endelig en gratis markedsplass på nettet!
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?