|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Stina Nordenstam - This Is...
 [Independiente/Sony] Denne svenske damen har igjen laget fortreffelig musikk på flere måter. Vakre toner i betagende ambivalens med krypende uro. 8/10
Forestill deg at du en kald seinhøstmorgen sitter ved kjøkkenbordet og egentlig ikke har det spesielt bra med deg. Gjerne på grunn av et knust hjerte. Likevel kjenner du en sitrende glede over å se den sterke solen mot den bortimot frosne bakken. En sterk ambivalens som trekker i begge retninger, men ikke uten at du tydelig kjenner begge sidene. Litt slik er dette albumet. Det gjør helt klart litt vondt å lytte til, men man kan samtidig ikke annet enn å hengi seg til de lette, men svært givende melodiene.
Åpningssporet "Everyone Else In The World" tar deg for eksempel med i en skildring av ulykkelig kjærlighet som tross det er fantastisk smektende. Man aner litt uråd, som i kjenningsmelodien til "Twin Peaks", men det er hele tiden vakkert.
På den etterfølgende "Trainsurfing" er Suedes Brett Andersen (som også synger på "Keen Yellow Planet") med på vokalen. Mekanisk, drivende og varmt.
Stinas vokal høres ofte ut som om den nesten er tvunget frem. En anelse klaustrofobisk nesten, men med effekter av nyere jazzvokal. Jeg er ikke utelukkende tilhenger av å trekke sammenligninger, men det er (nesten) ikke til å unngå assosiasjonene til tidlige dagers The Cardigans. Derimot ikke søtt og fengende, men nydelig, og nesten manisk jordnært. Utfordrende og absolutt spennende, men ikke uten skjønnhet.
Og mens man likevel har hengitt seg til sammenligningens vold, kan man like gjerne assosiere til Tom Waits eller Will Oldham, spesielt på respektive "The Diver" og "Clothe Yourself For the Wind". Sistnevnte en av de aller beste man hører her.
Instrumentalt er det ganske sparsommelig, men samtidig med en tyngde under det umiddalbart fjærlette. I så måte er det nesten perfekt til ordene som blir sunget. Gleden er alltid der, blant tristheten, optimismen finnes blant det realistisk pessimistiske.
Nordenstam skriver - i hvert fall i mitt hode - poetisk intelligente tekster, men innhold både i og mellom linjene.
Disse linjene fra "Welcome To Happiness" blant annet;
Welcome to longing
To wanting to taste and to touch
Mind the gap, here's depending
Here is wanting too much
Hun beskriver rett og slett livet på et vis som utvilsomt fenger øret. Jeg er nødt til å få gitt Stina en klem snart.
Kommentarer fra brukere
| enige egil |
23/11/2001 - 11:52 |
anmelderen har faktisk helt rett, tro det eller ei. plata er dritfin faktisk. passer perfekt til den forbanna vinteren som har begynt. synes alle burde kjøpe den. |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon