|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Chocolate Genius - Godmusic
 [V2/MNW] Et schizofrent stykke musikk - ujevnt, interessant og ambisiøst nok til at det vill irritere mange og sikkert imponere like mange andre. 6/10
Navnelikheten til tross, Marc Anthony Thompsons Godmusic vil neppe figurere så altfor heftig på dansegulvene i verdens latinopopklubber. Den vesle snutten som innleder kalaset, «Perfidia», høres riktignok ut som den synges av en tungt tilbakestående meksikaner, men med den ender også ethvert tilløp til lydlig likhet mellom de to artistene.
Fra The The anno 1992 til Flava To Da Bone, med alt som måtte finnes imellom - joda, referansepunktene skiva smyger seg mellom er mange, absurde og ofte motstridende. Best høres det ut på «The Eyes Of The Lord», en soulballade som ikke er helt ulik Bowies «5 Years», regntunge «For One More Look At You» og elektropoppige «Planet Rock». I den andre enden av skalaen er «Love», et skrekkelig forsøk på Gainsbourg-sleaze, og tittelsporet som retningsløst og enerverende famler avgårde.
Tekstmessig kretser «Godmusic» rundt Gud, kjærlighet, skyld, avhengighet og kroppsvæsker du helst ikke vil smake på - det vanlige, med andre ord. Som Barry Adamson, en av dagens artister som i størst grad minner om Marc Anthony Thompson, mumler på en av sine låter: It’s a murky world. Noen liker å velte seg i det, og sjokoladegeniet er definitivt en av dem.
Kunstnerisk fallhøyde er en ting vi bør applaudere ved hver anledning, det er til syvende og sist dèt som skaper nerve og store, eviggrønne øyeblikk - muligheten for å drite seg skikkelig ut. Spør bare David Bowie, Prince eller vår hjemlige entertainer Morten Abel.
En annen Marc, med etternavnet Ribot, er også med på moroa. Tenkte bare jeg skulle nevne det.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon