Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Mick Jagger - Goddess In The Doorway
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
[Virgin] Det er åtte år siden forrige soloskive fra Mick Jagger. Som 58-åring er han nå tilbake friskere og i bedre form enn på lenge. 8/10



Det har blitt en del slappe Stones-utgivelser på Jagger og resten av bandet de siste fem og tjue årene. I tillegg har Jagger inni mellom hatt et par umotiverte utgivelser på egenhånd. Han får godkjent for Wandering Spirit fra 1993, men hans siste plate Goddess In The Doorway er en mer leken Mick Jagger med mer overskudd og oppfinnsomhet enn på flere år.

”Visions Of Paradise” starter plata på en lett og ledig måte. Dette er fengende pop med et glimrende refreng som du garantert husker etterpå. Allerede på neste låt ”Joy” begynner Jagger å utfordre med gitarriff og gospelvokal, før han tar det roligere på ”Dancing In The Starlight”. Det er nesten soul fra Jagger. ”God Gave Me Everything” er den tøffeste låta jeg har hørt på lenge. Det er rock´n roll i særklasse, det er som å ha Stones tilbake. ”Hideaway” er grei nok i og for seg, men det er også alt. Et passelig kult refreng gir den lov til å delta på Goddess In The Doorway.


”Don´t Call Me Up” og ”Too Far Gone” er fantastiske ballader nesten på høyde med ”Wild Horses” og ”Indian Girl”. Tittelsporet og ”Lucky Day” er funky og moderne rock fra Jagger med moderne lyd. Jeg synes det er bra at han ikke prøver å produsere plata i håp om et lydbilde fra 60-tallet. Alt for mange har prøvd det uten og lykkes. Det er mulig å lage god rock´n roll i 2001 også. Bare kjøp denne plata så skjønner du det.

Resten av plata er like bra og like interessant som resten. Her er stort sett bare låter som holder et høyt nivå, et høyere nivå enn på veldig lenge fra en aldrende musiker. Mick Jagger beviser at han er et ikon og en rocker som fortsatt kan og tør, og jeg håper han snart beviser det igjen med The Rolling Stones også. I ”Gun” leker han til og med elektriker med et godt resultat. Etter bortimot tolv perler ligger det et gjemt spor cirka fem minutter etter platas slutt som overhodet ikke har noen påvirkning på denne anmeldelsen.


Les også
- Leonard Cohen - Ten New Songs
- Paul Weller - Days of Speed
- John Hiatt - The Tiki Bar Is Open


Kommentarer fra brukere

nudu 20/11/2001 - 14:36

GUBBEN!

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish