|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Ludacris – Word Of Mouf
 [Def Jam South/Universal] Skal du ha politisk korrekthet, let et annet sted. Ludacris’ andrealbum er en superfengende parade i supre låter med skitne rim og fantastisk flow. 8/10
Først og fremst fordi han er en g-e-limrende rapper. Han har fet stemme, og kjører han slow, låter det elegant som pokker, skrus tempoet opp, er det så heftig at du tar deg selv i å gapskratte i begeistring. For det andre vet du sjelden hva som kommer. Tempo- og stilskiftene kommer uten at du aner ordet av det, og i de aller fleste tilfeller er det helt riktig gjort. Som på det suverene åpningssporet ”Coming 2 America”, hvor standarden for resten av albumet settes med overlegenthet. Bortsett fra det har ikke låta de aller sprekeste beatsa, men blant all semi-drum’n’bass-hip hop-pistringen, de prangende strykerne og mektige kortemaet, imponerer Ludacris stort.
Som på smygeren ”Keep It On The Hush”, superfunky ”Area Codes” hvor Nate Dogg tar seg av refrenget, balladen ”Growing Pains”, eller bangeren ”Rollout (My Business)”.
The royal penis is clean your highness…, er åpningsreplikken på “Word A Mouf”, og med det er den tekstmessige tematikken også satt. Dirty South-style tar Ludacris for seg hoes uten å blunke, mens lytteren blir sittende med vidåpne øyne og gni seg i pannen. Men selv om han ikke har valgt det mest originale temaet, eller ter seg som en sexist på bordell, kan man umulig avfeie eller la være å le av både formuleringene og fremførelsen.
Ludacris har med andre ord laget en verdig etterfølger til knalldebuten ”Back For The First Time” på de fleste fronter, og selv om ikke Atlanta- og de skitne sørstatene siver ut i like stor grad, har han sammen med Dungeon Family-albumet laget et av de beste platene fra de traktene i år. Knallskive. Knus sparebøssa.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon