|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Robbie Williams - Swing When You're Winning
 [Chrysalis/EMI] Det er i utgangspunktet et halsbrekkende stunt Williams utfører, når han her covrer gamle helter. Likevel lander han overraskende sikkert på beina. 6/10
Robbie Williams er innehaver av det som muligens må være verdens største ego, og slikt blir det gjerne litt oppstuss rundt. Jeg innrømmer gladelig at jeg var en smule skeptisk da jeg først fikk høre at det tidligere boyband-medlemmet skulle i studio for å spille inn gamle klassikere av Nat King Cole, Duke Ellington og Cole Porter. For å nevne noen.
Men det bærer da frem på ett vis. Ikke minst stemmen til Williams imponerer, og når han i tillegg har med seg The London Session Orchestra, blir det tidvis både stemningsskapende og nostalgisk.
Enkelte av låtene kunne med fordel vært lagt til side, og det er ofte her svakheten hos store egoer ligger; man ser sjelden sine egne begrensninger, og ukritisk serverer man alt av materiale som låter så briljant i eget hode, til en verden som ikke nødvendigvis til enhver tid er like hodenikkende enig.
Platas største overraskelse er duetten som fremføres med skuespillerinnen Nicole Kidman, i den evige klassikeren "Somethin' Stupid", skrevet av Carsons Parks, og i utgangspunktet så vakkert og emosjonelt fremført av Frank og Nancy Sinatra. Kidman legger innsatsen for dagen, og kan trygt gå med hevet hode. I likhet med Williams. Sistnevnte ville nok uansett aldri ha senket sitt.
Ellers er det verdt å nevne at Frank Sinatra og Robbie Williams synger sammen på Ervin Drake's "It Was A Very Good Year", noe enkelte sikkert vil ha innvendinger imot. Dem om det. Dette funker i undertegnedes ører helt greit. Dessuten serverer Williams og "hans" musikere også klassikere som "Ain't That A Kick In The Head", "Well, Did You Evah" og "Straighten Up And Fly Right". For igjen å nevne noen.
Robbie Williams er selvfølgelig et godt stykke unna sine idoler Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis Jr. Likevel bør man høre gjennom denne skiva før man begynner å snakke om å "tråkke på tær". Williams unngår nemlig det.
Kommentarer fra brukere
| Julian |
12/12/2001 - 13:05 |
Robbie Williams er kanskje verdens største posør. En tidligere boybandbøg som av en eller annen merkelig grunn har blitt omfavnet av den store, men akk så fantasiløse, delen av kritikerkorpset som er villig til å følge et hvert musikalsk prosjekt med nok selvtillit og medietekke til å overskygge middelmådige sangstemme og elendig låtskriverevne. Her har han tilsynelatende fått god drahjelp av et knippe oldies som er kjente og kjære for foreldre og besteforeldre, men som får alle oss andre har like lite betydning og musikalsk verdi som det boybandet som i sin tid avlet herr Williams opp. Trekk ut pluggen på denne mannen, vær så snill. Jeg tror ikke jeg klarer mer. |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon