|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Snowpony – Sea Shanties For Spaceships
 [Dead Pan Alley/ Tuba] Musikk som etter utallige gjennomhøringer ikke går inn på en, verken positivt eller negativt, er vrient. Samtidig som det ikke på noen som helst måte svinger, så er det heller ikke helt rævva. ”Platt” er vel ordet jeg leter etter. 4/10
Bestående av Katherine Gifford (Stereolab), Deb Googe (My Bloody Valentine), Debbie Smith (Echobelly) og Kevin Bass (Moonshake Fame), utgjør Snowpony en bandkonstellasjon hvis musikalske hensikter muligens koker bort i en eller annens kål. Musikken er ”verken – eller”, og ”jeg-vet-ikke-helt”, hvilket best beskriver den selvpåførte utilgjengeligheten som bandet har lagt opp til på denne utgivelsen.
Låtene er liksom ikke låter, det er de alle sammen altfor identiske til. Vokalen, som i seg selv egentlig er ganske så vakker (og følgelig ville ha løftet musikken et par hakk dersom den hadde funnet sin plass i en riktigere sammenheng), er pålagt noen sære koringer som er utpreget nydelige. Problemet er imidlertid at denne vokale særheten gjentas på samtlige låter, og dermed mister sin effekt. ”Less is more” er et nøkkelbegrep innenfor musikk, og dette synes å ha gått mange hus forbi.
Likevel er det flinke musikere vi her har med å gjøre. Flinke i den forstand at de kjenner sine respektive instrumenter og stemmebånd nok til å ikke misforstå utenfor rimelighetens grenser (..og har i så måte også evne til å formidle et og annet ”øyeblikk” innenfor disse gitte rammene). Men; Det blir menings-løst når jeg etter å ha hørt og lyttet sitter igjen med intet annet enn en den samme følelsen jeg hadde før jeg hadde hørt denne skiva.. Stort – og jeg bruker ordet igjen – ”plattere” musikk skal man lete lenge etter.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon