|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Wu-Tang Clan - Iron Flag
 [Wu/Loud/Sony] Slettes ikke ille fra Shaolins sønner denne gangen heller. Å foretrekke fremfor forrige, om ikke like heftig som debuten. 8/10
Det siste skulle vel nesten mangle. Ikke bare var det et fantastisk album for øret, men den gjorde vel både det ene og det andre med hva man forbandt med hip hop for all fremtid som har fulgt etterpå også. Resultatene av det har vært av både de gode og dårlige, mye takket være den iveren dette mannssterke kollektivet har hatt når det kommer til utgivelser hver for seg også.
Mye av æren skal selvsagt RZA ha, mannen som i betydelig grad har skapt det meste av hva vi forbinder med Wu-Tang-soundet. På den annen side fortjener han ris også. Ikke nødvendigvis bare fordi han har gjentatt seg til det evinnelige, og nok brukt – den i begynnelsen så forfriskende – formelen mer enn godt er. Som nevnt har de fleste gitt ut soloalbum, ofte med RZA i produsentrollen, men langt fra alltid like hyggelig lytting. Hør for eksempel – nei, ikke gjør det, bare tro meg – RZA’s siste egne soloutbrudd, hvor han igjen har ikledd seg aliaset Bobby Digital, og man er forferdelig overbevist om at han ikke alltid har bare godt for seg. Løp derimot og kjøp Ghostface Killahs siste; en av årets beste.
Klanens forrige album, ”The W”, ble nok heller ikke det man hadde håpet. Det skal sies at undertegnede lot seg overvelde av det albumet en stund, og nok tok i vel kraftig i omtalen. Derimot bør det også nevnes at det har blitt spilt langt fra like mye som komplimentene den gang ville tilsi. Herlig skittent, men ufokusert, og med for få knallspor, ville jeg sagt i dag. Men nå er det en gang slik at vinden stadig vender, også for plateanmeldere. La oss gjerne få en debatt omkring det.
Selvsagt blir det noe vel typiske RZA-beats på ”Iron Flag” også, men heldigvis med modifikasjoner. Der hvor RZA en gang var mesteren av kaotiske og støvete beats, har han absolutt blitt mer strømlinjeformet, om man gjør seg skikkelig vanskelig, ordinær. For første gang har han greid å virkelig forandre seg, men likevel med Wu-soundet intakt, mener nå jeg. Forfriskende for albumet som helhet er det også at andre produsenter har fått slippe til. Nick ”Fury” Loftin har blant annet sørget for det flotte sporet ”One Of These Days”, med et glimrende sample og moderate, men medrivende beats.
Da skulle egentlig faren for at vi enda en gang fikk et sprikende og lite helhetlig album, men nei. Der hvor deres forrige mest lignet veldig bra skisser, er dette en samling låter som passer godt sammen, og samtidig kan stå stødig hver for seg. Når det attpåtil begås velgjort mikrofonarbeid, og Method Man, Ghostface, Raekwon og Inspectah Deck er de mest fremtredende, er ”Iron Flag” blitt en særdeles positiv overraskelse fra en gruppe i hvert fall jeg trodde var på vei i glemselen. Et trygt kjøp for ethvert Wu-vennlig sinn.
Kommentarer fra brukere
| WU!!!! |
13/01/2002 - 19:07 |
WU-TANG FOREVER!!!!!!!!! ingen av platene deres er dårlige. de har ikke gjort noe som er i nærheten av å stinke. WU-TANG FOREVER!!!!!!!!!!!! |
|
| lillejon |
01/01/2002 - 21:50 |
drit kult bra at dere skriver om the wu |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon