|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
T.O.K. - My Crew, My Dawgs
 [VP/MNW] Man kan ikke la være å omtale et av fjorårets beste album fra Jamaica, selv om det ikke er rykende ferskt lenger. Dette er en anbefaling. 9/10
Selvsagt tenker de fleste umiddelbart reggae når musikk fra Jamaica blir nevnt, og helt korrekt er dette også av slik sort. T.O.K. har derimot en hel del annet å by på i tillegg. For å fortelle det kort og illustrerende, så viser de tydeligere enn noen at det er akkurat denne øya hip hop har sin opprinnelse fra. For å fortelle det med litt flere ord, så er dette noe av det minst sjangerpuristiske, men samtidig kompromissløse, man har hørt fra Kingston, Jamaica noen gang. Dette er ikke ren ragga, doo wop, dancehall, pop, dub, roots-reggae, r&b, rap, techno, calypso eller rock, dette er altihop, men med basis i de to førstnevnte. De låner rått fra både kjent og ukjent musikkhistorie, og hele denne suppa beveger, banger, svinger og endevender både enhver illusjon og ethvert forutinntatt sinn.
Selv ble jeg faktisk skuffet første gangen jeg hørte dette albumet. Jeg hadde hørt så mange lovord om det fra kilder jeg stoler på, og med det hadde de mentale lydbildene allerede blitt skapt i hodet mitt. I så måte skal jeg ikke prente inn særlig mer før jeg anbefaler deg å sporenstreks gå med et svært åpent sinn å sjekke det ut.
Start gjerne med superhiten ”Chi-Chi Man”. En låt som nok er noe på kanten av hva sunne holdninger angår, men som tross alt setter seg bastant i hele kroppen, og ikke slipper tak før man har blitt sår i både halsen og føttene. Følg deretter gjerne opp med ”All Day”, det hardeste, men samtidig mest ydmyke som ble laget omkring det kvinnelige kjønnet i 2001.
Deretter er det bare å danse spastisk, og skråle med på resten av plata.
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon