|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Safariari - Zebra Knights
 [Trust Me/VEA] Frekk, morsom og glitrende debututgivelse fra norsk wunderkind bosatt i Sapporo. 9/10
Du har sikkert lest dette før, men la gå: Denne skiva ble opprinnelig sluppet i Japan 10. September, da under tittelen “Save New York” (etter et Commodore 64-spill), med en uberørt Manhattan skyline klint utover frontcoveret. Sjukt, er det - javisst - men det er ikke derfor vi kommer til å huske dette albumet.
Jon Kristian Furuheim er en 22 år gammel nordmann som bor og studerer i Sapporo, Japan. Han er tilknyttet det østnorske Casio-syndikatet Cafe Superstar, og har gitt ut lovende låter der tidligere, men med “Zebra Knights” har han laget et album som vil bli stående som en av de mest strålende debut-utgivelsene i 2002, tør jeg påstå - et lekent og originalt lappeteppe av delikat house, snurrig pop og skrudde samples, for å nevne noen av hovedkomponentene.
Det låter rikt og unikt, ikke helt ulikt hva et møte mellom The Avalanches, Beck og Cornelius ville kunne hørtes ut som, dersom de involverte la tilstrekkelig bånd på seg selv.
Store ord, kanskje, men sjekk ut krystallklare “Mølje”, gitardrevne “A Taste Of Killing” og “Puma Daze”, og den underlige Jackson 5-parafrasen, øh, “Jackson 5 (I Want You Back)”, så skjønner du hva jeg kjaser om. Eller “3 Feet Hi & Rising” - chillout som unngår å lulle en stakkars lytter inn i noe emosjonelt koma. Eller “Lunar” og “Let It Go”, som bør (og sikkert også kommer til å) bli spilt på Mono i lang tid fremover. Og så videre.
Mot slutten av “Zebra Knights” mister Safariari bittelitt av grepet på akkurat denne lytteren, men det skyldes i større grad overveldelse enn manglende kvaliteter ved platen.
Og jeg som trodde Norge hadde nok med èn Ari. Duste-Marius, tenker jeg vi sier.
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon