|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Alanis Morissette - Under Rug Swept
 [Maverick/Warner] Selvopptatt, overtydelig og bitter: Alanis er tilbake, og på tredjealbumet begynner resepten virkelig å bli tynnslitt. 3/10
Det er et skille mellom det personlige og det private, det poetiske og det pinlige, det selvutleverende og det selvopptatte. Grensen kan riktignok være flytende og uklar, men det er likevel ingen tvil om hvilken side Alanis Morissette har valgt. Tekstene hennes føles rett og slett ikke relevante — hvor dårlig kjærestene hennes enn har behandlet henne i fortiden. Klønete formuleringer, ung-gammel naiv-bitterhet og febrilsk pirking på gamle sårskorper blir det verken stor kunst eller stor underholdning av. I alle fall ikke i tilfellet «Under Rug Swept».
Singelen «Hands Clean» er platens beste låt — den er slett ikke verst — og det finnes andre anstendige og fengende øyeblikk i løpet av de 50 minuttene platen tikker inn på, særlig rolige, pianodrevne «That Particular Time». Det skulle egentlig bare mangle: Kvinnen er jo en talentfull låtskriver på bunnen. Produksjonen er stor, amerikansk og steril-funky, og jeg tror enkelte av låtene hadde klart seg bedre uten den glansede lyden som preger dem — litt mer singer-songwriter og litt mindre Dave Matthews, for eksempel.
Likevel er det fortsatt «Thank You» fra den forrige platen som er Morissettes største pop-øyeblikk. Låtene er gjennomgående for kjedelige denne gangen, det er for lite luft og antydning i dem, og tungrock-flørten som dukker opp i enkelte av dem er helt enkelt ukledelig. Derfor, blant annet, er det vanskelig å anbefale «Under Rug Swept».
Havarert, destruktiv og vond kjærlighet — i sin mest selvbiografiske form — står forøvrig sentralt i mine virkelig store lytteropplevelser. Lou Reeds «Berlin» (1973), Prefab Sprouts «Steve McQueen» (1985), PJ Harveys «To Bring You My Love» (1995), Aretha Franklins «Spirit In The Dark»(1970), Marvin Gayes «Here, My Dear» (1978), Ryan Adams’ «Heartbreaker» (2000). Og listen går videre, naturligvis.
Det er mye skrudd livsvisdom, patos og ambivalens i disse skivene, men de innehar alle store doser allmenngyldighet, antydningskunst og skjør, stygg skjønnhet — kvaliteter Alanis definitivt kunne trengt i sitt lyriske univers.
Kommentarer fra brukere
| Milla |
04/07/2003 - 00:39 |
Det går an å like Alanis' musikk selv om Madtv kødder med henne... (Hehe, Madtv er kult..) Alanis er faktisk en av dem som har forstått tekstenes betydning i sangene. Og det er respekt i det. |
|
| meg |
04/04/2002 - 00:40 |
alanis er da virkelig en stor tenker! denne plata er helt utrolig nydelig, og jeg må si meg totalt i uenig i omtalen av den! Alanis sin skrivestil er ikke basert på antydningskunst, nei det er sant som du sier. Men hun har sin helt egne originale stil - som grenser til det geniale! Denne dama er en gudinne, så bare hold kjeft! |
|
| bernt frans ivar kurt |
07/03/2002 - 15:55 |
hun grunge-hora her må slutte å gi ut klynke-driten sin. tar henne aldri seriøst etter å ha sett madtv kødde med genne. |
|
| E.666 |
07/03/2002 - 07:13 |
Øh..... Alanis er da virkelig ikke bra! Anbefaler denne til alle som ikke eier kritisk sans, og synes det er greit at artister gir ut den samme låta igjen og igjen og igjen......og igjen.................. Og igjen! |
|
| jeppe |
06/03/2002 - 18:13 |
enig, med deg hanna.. alle sangene er bra, men hands clean begynner å bli litt kjedelig etter hvert.. gå hjem og vogg marius asp! |
|
| hanna |
06/03/2002 - 17:34 |
syns under rug sweapt var bra jeg! i hvertfall mye bedre enn enkelte andre album dere har gitt bra kritikker her!.. alanis er en bra låt skriver.. sangene er råe. anbefaler denne til alle. |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon