|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Gonzales - Presidential Suite
 [Kitty-Yo/Virgin] Ikke så full av faen som forrige gang, men likevel effektiv og underholdende hip-pop ihjelblødd av billig elektronikk og crooner-fakter. 7/10
Singelen «Take Me To Broadway» har du sikkert allerede sett og/eller hørt, og den oppsummerer Chilly Gonzales' prosjekt forholdsvis treffende: Det handler om pop, egentlig, med markante innslag av hip-hop, vindskeiv elektronika og obskure europeiske referanser - alt dynket i et gjennomdekadent verdensbilde som spinner rundt hedonisme, berømmelse og den skitneste bransjen av dem alle: Entertainment.
Som en cheesy-intellektuell utgave av Eminem, kanskje - remikset av Aphex Twin med utstyr fra et gjenglemt, tysk overskuddslager. I videoen minner han forøvrig litt om en purung Burt Bacharach, uten at det på noe vis skal kunne brukes mot ham. Snarere tvertimot.
Det er fortsatt masse sjuk humor intakt i den Berlin-baserte amerikanerens musikalske univers, selv om hans forrige utgivelse kanskje var hakket hvassere både hva soniske utskeielser og sluskete rap-gullkorn angikk. Han har roet seg litt ned, og det er godt å se at dette slår an hos flere enn de mest beinharde Kitty-Yo-entusiastene (hvem nå det skulle være) - og at Peaches, Gonzales' labelmate og sjelsøster (som i sin tid udødeliggjorde frasen «Fuck The Pain Away»), også bidrar, er heller ikke å forakte.
En artig crooner-øvelse, «Starlight», vil nok for enkelte alene være verdt albumet, ellers er nevnte «Take Me To Broadway» og «Bottom Of The Pops» to upbeat-numre som både er morsomme og bra - en sjelden kombinasjon, det der.
Sjekk gjerne ut denne.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon