|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Damien Jurado And Gathered In Songs - I Break Chairs
 [Sub Pop/Tuba] Den amerikanske singer/songwriteren er tilbake på banen med sin femte langspiller. Overraskende, og med en høy nytelsesfaktor. 7/10
Ikke overraskende i den grad at Seattle-mannen leverer et bunnsolid album det er umulig å mislike, men Jurado tar en helt annen musikalsk retning etter den mer innadvendte og nærmest enmannsforetakende "Ghost Of David", som ble sluppet for et par år siden. Den angstfulle, og to år yngre Damien, er byttet ut til fordel for den noe mer utagerende og nå-skal-dem-faen-meg-få-rockeren, som med ..And Gathered In Songs bringer tilbake rockeband-skiva "I Break Chairs".
Ikke misforstå; dette blåser ikke ørene av deg, men riffene er fetere, elektrisiteten er sterkt omfavnet, og som en hybrid av Ryan Adams i Whiskeytown-tiden og Lo/fi-mester Lou Barlow, glir låtene inn i øregangene og har en god tendens til å oppholde seg der, også i tiden etter at stop-knappen er aktivisert.
"I Break Chairs" (bare tittelen tilsier at Jurado ikke bare har en innadvendt side) består av tolv låter med mer eller mindre glimrende kvalitet, og elsken mannen har for indie-rock, folk og de drivende melodiene, står sterkere synlig enn før. Muligens ville også "I Break Chairs" blitt plassert i kategorien alt.country fra den amerikanske scenen, dersom den hadde kommet for ti år siden, men det lar vi ligge.
Don't Ever Let Me Lose My Head synger Jurado i sistesporet "Lose My Head", og det er deilig å kunne bekrefte at mannen fortsatt er langt unna akkurat det. Til tross for at desperasjonen fortsatt er sterkt til stede. Hurra for Jurado.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon