|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Kåre João - Sideman
 [Jester/VME] Etter en god tid på utsiden av det gode selskap er Kåre tilbake med sitt største prosjekt så langt, etter at det skar seg med Kåre & The Cavemen for et par år tilbake. 5/10
Jeg vet enkelte har ventet (kanskje de heller ikke blir skuffet) på å høre mer fra Kåre. Etter uroen i Cavemen-leieren, har deler av bandet fremdeles suksess med Euroboys, mens Kåre nå altså kjører sitt eget løp. For første gang har han skrevet musikken, produsert og arrangert låtene selv, men til tross for dette innrømmer jeg det likevel;
Jeg stiller meg i køen for likegyldige. Og etter å ha hørt gjennom de sju sporene gjentatte ganger, sitter jeg fremdeles med likegyldige følelser.
For til tross for at han har fått med seg vokalist Anders Bortne (som i tillegg har skrevet seks av tekstene) fra det spellemannsnominerte - men likevel skammelig undervurderte - Ålesundsbandet Whopper, klarer jeg ikke la meg fange. "Sideman" er en skive full av psykedelia (Kåre beskriver den selv som "psykedelisk blues"), og bare tidvis lar jeg meg fange eller berøre av enkelte partier, og det er ikke mye å skrive hjem om.
Til tross for god drahjelp fra allerede nevnte Whopper, har Kåre også hentet navn fra Turboneger (Chris Summers), Gluecifer (Rolf Yngve Uggen), og sitt tidligere band Kåre & The Cavemen (Dag F. Gravem og Per Øydir). Likevel synes jeg det faller helt i gjennom. Det virker som om de er mer interessert i å eksperimentere seg frem til udefinerbare følelser, fremfor å lete etter den gode melodien de alle er kapable til å finne.
På det verste låter det som psykedelisk rockesuppe, på det beste (spor fire, "Frank Furius") har Kåre truffet noe som forhåpentligvis er i nærheten av å være en mal for neste prosjekt, med en drivende melodi, som også får Bortne til å boltre seg. Bare synd det ikke holder hele veien.
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon