|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Songs: Ohia – Didn’t It Rain
 [Secretly Canadian/Tuba] Instant stearinlys i ekte vare fra Songs: Ohia. 8/10
Dette er Songs: Ohias sjette ordentlige studioalbum, og uten at jeg har altfor mye kjennskap til bandet må jeg si at dette er imponerende saker. Musikken er av det mørke, rolige slaget som ikke akkurat jobber etter noen stoppeklokke. Til tider er det så sakte at det nesten ikke går fremover, og når gitarene trår litt mer til kan det minne om bandet Codeine, som i mangel av noe bedre fikk merkelappen ”slow-core” på begynnelsen av nittitallet.
Songs: Ohia er utvilsomt en av St.Thomas’ store inspirasjonskilder, men har en større tyngde og troverdighet enn vår egen norske melankoliker. Platen Didn’t It Rain har også slektskap til Neil Young for å utdype musikkbeskrivelsen, men dette er uhyggelig mye mørkere. Med bruk av akustisk gitar, cello, banjo, elektrisk ørkengitar og sin egen såre stemme skaper låtskriver Jason Molina stemninger som er altoppslukende vakre og mørkt suggererende. I bunn ligger forsiktige trommer og bassanslag som driver sangene sakte fremover.
Noe av det som gjør Didn’t It Rain til en særdeles ektefølt affære er at hele platen er spilt inn live i studio. En tett og intim atmosfære der bandet hele tiden har vært (les: sittet) på en armlengdes avstand fra hverandre. Dette skaper en levende nerve i platen, og man tror på mr Molina når han synger om en eller annens (ikke umulig at det er hans egen) ”…endless, endless, endless depression”.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon