|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The National Trust – Dekkagar
 [Trill Jockey/MNW] Ambisiøst og spennende, men litt for tamt og tregt av Rosarios menn i The National Trust. 6/10
The National Trust startet som et musikalsk samarbeid mellom låtskriver Neil Rosario og hans gode venn Andy Cunningham. Parallelt med utvidelse av repertoaret utvidet bandet seg også med flere musikere. Dekkagar er en stor og god produksjon som, tross sin noe ensformighet, byr på mye godt.
Platas første låt, ”Making Love (In The Natural Light)”, åpner med en tominutters lang improvisert intro, før bandets myke, bevegelige og sexy sound stiger på. Instrumentalt er det en ren fornøyelse å høre på, men Rosarios (og Cunninghams) vokal er ikke like følsom som man skulle ønske. Og det er synd å si det, men det er faktisk gjennomgående for hele plata. Her finnes mange beundringsverdige øyeblikk, men en mer gjennomført kynisk og røffere vokal ville plassert The National Trust høyere opp på min musikalske rangstige. Og det sier jeg uten å drite ut Rosarios sangstemme og stemmebruk, for, bevares, han kan synge ikke det, men litt mer skarphet i kantene vil uansett være et tydelig løft ettersom alt det andre byr på oppløftende elementer, tror nå jeg.
Foruten om åpningslåta er også ”See No Evil”, ”Lachrymosa” og ”First Time That” låter det står respekt av. Det er koordinert soul, rock og pop med noen små porsjoner funk. Det er utfordrende og spennende sjangere som The National Trust helt klart behersker. Likevel er det mye å hente på ting jeg
allerede har nevnt og sist, men ikke minst, på låtenes form og innhold.
En stor og god produksjon trenger ikke være tilnærmet genial eller imponerende. Det kan like fort ende i overdreven tro på sin egen begrensning. The National Trust er akkurat i grenseland.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon