|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Lorenzo – The Faker’s Lane EP
 [Blæst/MMR/Rec 90] Et flott poporkester viser seg fram med femspors EP som leder tankene mot bl.a. Beatles, Stones, Roxy Music og Bowie – tidløse saker, med andre ord. 8/10
Norge er ikke et land som er bortskjemt når det gjelder popmusikk, selv om det siste årets massive mediekjør på emnet kanskje skulle tyde på noe annet. Ærlig talt: Gode norske popband er fortsatt en sjeldenhet - med et hederlig unntak av den dedikerte kretsen rundt HP Gundersen og Frank Hammersland i Bergen, for å nevne noen av de mest drevne eksponentene innenfor denne sjangeren (og livsstilen, for så vidt).
Derfor er det gledelig å kunne melde at Trondheimsbaserte Lorenzo leverer nettopp - ikke house, hard rock eller hip-hop – men livsbejaende, klassiske tre-og-et-halvt-minutters poprockere med ett bein solid plantet i 60- og 70-tallets musikalske kanon, fra Merseybeat til glamrock, og det andre i Norge, 2002.
Vokalist Stein Bjercke har en fyldig og effektiv stemme, og allerede i første strofe av åpningssporet blottlegges hans fascinasjon for vår alles favorittkameleon, David Bowie, med en erkebritisk uttale av ordene: ”…in Andy Warhole-style” – ellers er populære karer som brødrene Webb og Super Furry Animals’ Gruff Rhys beslektede sangfugler.
Den beste låten her er tittelsporet - måtte den bare gå sin seiersgang gjennom nasjonens medier og bli et av denne vårens soundtracks til evige gleder som ettermiddagslurer i parken, fritidspuling og andre feelgood-aktiviteter.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon