|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Carl Thomas - Emotional
 (Bad Boy/Arista) Hvem blir ikke skremt av en debut på selveste draugen, Puff Daddys, egen label. Men jeg kommer med et gledens budskap, nemlig at selv om Puffy ikke helt fikser biffen for seg selv, har han hatt oppegående tefter i sving når han signet Carl Thomas. Av Ruben Gran.
"Emotional" er nemlig et særdeles lekkert soulalbum. Smygende og smørende som seg hør og bør, med visse skjønnhetsfeil nå og da. Negative sider er blant annet de ofte altfor kalde og ensidige beatsene. På de fleste sporene funker det helt greit, men
variasjonen på rytmene kunne gjerne variert mer. Visse elementer lukter lett av banalitet, men er fort glemt når det er over.
Variasjonen er ikke for stor ellers heller, men gjør egentlig ingenting, for formelen som følges er urgod. Man blir kanskje mett før skiva er gjennomspilt, men da gjelder det bare å porsjonere.
For det er mange spor, med mye flott. Låtene holder seg rundt mid-tempo, og melodiene er smektende som soul av gamleskolen, og noen ganger groovy som mer moderne r&b. Stevie Wonder lusker rundt, likeså Donny Hathaway, Donell Jones, og biter av Marvin Gaye. Lyrikken passer låtene elegant, og det emosjonelle skinner selvsagt gjennom hele veien.
For hva annet enn nettopp soul skal slik musikk egentlig formidle? Og Carl Thomas gjør det riktig, med en uovertruffen stemme og tiltalende formidlerevne.
Karakter: 7 av 10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon