|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Wookie - Wookie
 [S2S/Playground]
Så skal vi rydde opp i misforståelser: Dette er UK Garage. Ikke Craig David.
8/10
Puh! Oppitchet soul i ett øyeblikk og nedtonet drum & bass i et annet. Mest av sistnevnte øyeblikk. Wookie låter monotont og dansbart når vi gynger og rytmebluesistisk når vi sitter. Han fremstår som musikalsk entreprenør i overføring av lyd fra sjel til sjel, og det gjøres med et iskaldt touch av ensfargete melodier, minimalistisk driv og stikkende selvsikkerhet. Og: Wookie passer til byen, ikke til landet. «Down On Me» og «Flex» fremstår som fristelser for d&b-publikumet, mens «Joy My Pride» og «Time» vil appellere til soulsøstrene. Kanskje representerer Wookie en dialektikk mer enn noen annen. Naken og kjønnsløs som 1999, men allikevel så innovativ og sprudlende som den nye street-marketingen er det, gjør denne debuten spennende. Det blir billige kvelder fremover, ingen fikser å henge i baren lenger. Du forlater eller danser. Wookie (Jason Chue) tråkker til med et 50/50 forhold hva angår vokal/instrumental på de 11 sporene som utgjør skiva, og kvinnelige Lain synger på fire av disse. På tross av at Wookie er en lydens mann, savner jeg et noe mer fragmentert lydbilde. Platen fremstår i sin helhet som et sammenhengende lydspor, variasjonen er kanskje litt liten, både hva gjelder vokabulære melodiganger så vel som det generelle valg av lydkilder. Men ikke bli redd, for Wookie debuterer endelig med noe som vanskelig kan sies å være annet enn svært interessant. For oss i byen.
mB
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon