|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Karen Jo Fields- Embrace Me
 (Frode/EMI) Aldri før har jeg vært så glad for at det ble nettopp Christer Falck som stakk av som Robinsonvinner i fjorårets ekspedisjon. Eplekjekkheten selv hadde ikke engang fått sjekken i hånda, før han skinnhellig lovet å satse potten på en lovende artist. 7/10
Vi hadde visstnok noe godt i vente. Og noe godt fikk vi! Pengene er definitivt trygt investert i Jo Fields´ debutalbum "Embrace me". Den norske artisten med amerikanske aner leverer et bunnsolid album, med vakker visepop. La gå, musikalsk sett er ikke dette noen oppsiktsvekkende og revolusjonerende plate, som går nye veier. Denne stien er for lengst tråkket opp av andre norske "gitar-og-synge-damer", men stemmen til Karen Jo Fields bærer låtene frem i et fantastisk forførende tempo, og stemningen og sårheten i fremførelsen er til tider så vakker og ekte at det nesten gjør vondt. Fields´ tekster er dessuten tydeligvis godt gjennomarbeidet og så intelligente at de krever sin tid til ettertanke: "Someone touched my face from sleeping/ With a photo in my hand/ made a voiceless scream to heaven."
I tillegg til å ha med seg Tord Riiser, kjent fra Trang Fødsel, på trommer, har Jo Fields´ musikanter smørt rikelig på med stykere og piano, i en smakelig mengde. Man blir aldri for mett av dette.
Karen Jo Fields har med denne debuten, frivillig eller ei, tatt på seg oppgaven å bringe norsk pop et skritt videre i riktig retning. Så gjenstår det bare å se om hun har sterke nok skuldre til å bære denne byrden. Inntil vi får svaret: Takk Karen Jo Fields!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon