|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Catch 22- Alone in a crowd
 (Victory)Ska-pønk kan være energisk sprudlende og få deg til å ville hoppe hemningsløst opp og ned mens du gjør ska-jogge-poge bevegelser, det kan også være utrolig ensformig på besøk i gjespeland. På andre gjennomlytting av ¿Alone in a crowd¿ skjønner jeg at dette er en skive jeg kommer til å spille mye.
Catch 22 har forstått hvor viktig det er å variere rytmen i låtene og ikke kjøre samme ¿hompa hompa ska-pønk er artig¿ stilen hele veien. Trombone, saksofon, trompet de andre greiene man vanligvis spiller på i et band, er nydelig samstemt på den skiva her. Noen ganger høres det nesten litt ragtime ut. En annen ting som er deilig med ¿Alone in a crowd¿, er at alle låtene ikke begynne med de samme trommeslagene eller gitarriffene. Et velkjent fenomen blant mange pønk relaterte band.
Låta ¿Bloomfield ave¿ for eksempel, begynner med vokalist Jeff Davidson¿s behagelige rene stemme, rolig akkompagnert av litt sryking (som i strengeinstrumenter, antagelig fra et keyboard, men vakkert alikevel) før resten av bandet setter inn og får fart på sakene. En låt jeg gjerne hører et par ganger etter hverandre. Trompeten her minner litt om en speeda versjon av Calexico blåsing. ¿Neverending story¿ derimot begynner med en tung gitarlyd som får meg til å tenke på klassisk hardrock, men det gir seg fort når blåserne minner meg om hva jeg hører på etter 10-15 sekunder.
Andre godbiter er ¿Sounds good to me¿, ¿Hard to impress¿ og ikke minst Beach Boys coveren ¿Wreck of the Sloop John B¿ (ja, den hvor de synger ¿I wanna go hoooome, I wanna go hoooome..¿osv). Også er det skjulte bonus spor, yippey! En kort countrykødde sak tett etterfulgt av 10 sekunder febrilske blåsere. Ikke no must å få med seg før du setter skiva på repeat egentlig.
8/10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon