|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Outkast: Stankonia
 (LaFace/BMG) ¿Welcome to Stankonia, the place from which all funky things come.¿ At du der vil bli overveldet, overdrevent overbegeistret og fullstendig blåst av banen, er hevet over enhver tvil. Outkasts nye album er hip hop som du aldri trodde du ville høre det. Og det er fabelaktig lytting. 10/10
Outkast har riktignok gjort fremragende album tidligere også. Både ¿Southernplayalisticadillacmuzik¿ (hvilken tittel!) og ¿Aquemini¿ regnes av mange som riktige klassikere, men hva de nå kommer med på ¿Stankonia¿, overgår det meste om du spør meg. De er rappere som har en variasjon, flyt og teknikk få gjør som dem. At de i tillegg har hinsides funky stemmer, gjør det enda feitere. Låtene har oppbygninger og arrangementer som både kan overraske og skremme, og om de ikke direkte svinger til enhver tid, renner de uansett suggererende lekkert.
Men Gud bedre, svinger gjør det også. Til de grader. For en stund siden viste det seg at rocken hadde mistet all evne til innovativitet og energi, nå forstår man hvor det tok veien. Outkast er uten tvil ren og skjær hip hop, men mer som hvordan den kanskje var ment å være, enn hvordan den faktisk er blitt. Allikevel har de på låter som ¿Gasoline Dream¿ og ¿B.O.B¿ akkurat den energien, og det drivet rocken i all hovedsak har savnet så lenge. Det ikke bare trøkker, det eksploderer. Tempoet er høyt, rimene raske, og alle koringer, scratch, riff, temaer og strofer tar deg realt på senga. Først måper du på grunn av din manglende evne til å egentlig plassere det du hører, for deretter å klappe ukontrollert i hendene, og hoppe i begeistring. Alt mens du ler deg til krampe av overstadig følelsesrush.
Det er bare en liten del av hva dette albumet byr på. Her er frisk, såvel som funky instrumentering, og flotte beats linet opp som de sprekeste tinnssoldatene du noen gang har sett. Mengder av soul er gjennomgående, funk, afrobeat, blues, gospel... Jeg lover, her er det meste. I tillegg er gutta ikke bare habile rimsmeder, men det har som regel et innhold verdt å høre etter på. Om de så frembringer gapskratt, skeive smil, sinne, uforståelighet eller ettertanke- så pokkers elegant.
Jeg har fortsatt til gode å oppleve at noen avviser denne skiva, uansett hvilket musikalsk terreng de måte befinne seg i. Grunnen er at dette utvilsomt er et eneste svulmende kvalitetsprodukt, som folk med et visst oppegående øre ikke kan overse. Aldri billig, ikke lettvint, og langtfra overfladisk. Enveisbillett til Stankonia, vær så snill, tidenes fest skjer visstnok akkurat der, og den blir stadig bedre.
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon