|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Matthew Sweet- Time Capsule: The Best Of
 (Zomba/EMI) Så var det historien om den fantastiske melodimakeren alle egentlig likte, men som allikevel aldri fikk den anerkjennelsen han kanskje fortjente. Det er blitt noen slike gjennom musikkhistorien, og selv om det nok begynner å ligne en klisjé, er Matthew Sweet en av dem. Nå er de ti aktive årene hans dokumentert med noen av høydepunktene på denne samleren, og har du sansen for melodiøs pop med rock i ryggraden, burde også du sitte igjen som et spørsmålstegn om hvorfor ikke mannen er superstar etter å ha hørt litt på denne. 8/10
Mange mener ¿Altered Beast¿ er det fremste av hans, pluss/minus diverse halvoffisielle og lignende, fem album. Personlig favoritt er nødt til å være ¿Girlfriend¿, mens ¿100% Fun¿ også består av opptil flere høydare. Uansett varierende standard på albumene, har det alltid vært høydepunkter som virkelig har røsket i en sjel utsultet på melodiøse poplåter, som samtidig greier å rocke. For slik er Matthew Sweet. Musikken hans kan vel sies å være rimelig ordinær rock, med flere tilbakeblikk bakover i rocken. Sweet hadde neppe hørtes ut som han gjør hvis en viss mister Young aldri hadde eksistret. Likevel har han en oftest bra stemme, tekster med en helt egen edge, og en fenomenal evne til å fenge som få.
Tross visse nedturer, har man her greid å ta det meste av det beste signert mannen på denne oppsummeringen. Her er eksempler på hans lett countryinspirerte stunder, den mykeste pop¿en og de mest stompende rockerne. Man får både oppleve hans krasse, ofte mørke tekster pakket inn i et svingende refreng, hans lengtende ord i en brautende gitarkaskade, og sjenerte tro på fremtiden i fortryllende ballader. Sweet har flere sider enn hva som er lettest å anta, og de er ofte både svært hyggelige, og utfordrende å bli kjent med.
Han vil nok ikke bli kronet som et ikon som følge av denne plata heller. For mange er han riktignok allerede konge, for mange er han en god mann blant flere andre. At man derimot bør høre disse låtene er utvilsomt. Noen av sporene står for meg som direkte tøv å ta med her, men i all hovedsak er dette noe av det nærmeste en hitparade man har fått av denne typen gitarmusikk på lenge. Kanskje ikke parade, men i hvert fall en skikkelig kavalkade. Bittersøt kanskje, men med helende virkninger.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon