|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Fireside: Elite
 Firesides siste plate siden den geniale ¿Uomini D´Onore¿ er endelig her. For de som venter på mer av det som har kommet til å kjennetegne bandet, nemlig vakre, melankolske og desperate pop-melodier satt til en vegg av HardCore-støy, vil bli skuffet. Så enkelt er det. 7/10
¿Elite¿ (tittel og alle låtnavn er tidsriktig oppkalt etter Commodore 64 spill) er en ambisiøs, vanskelig og litt ugjennomtrengelig plate, som trenger tid for å sette spor etter seg. I så måte en perfekt kontrast til bandets tidligere kompromissløse og umiddelbare verk.
Produksjonen på ¿Elite¿ er kanskje det første man legger merke til. På ¿Uomini D´Onore¿ de en perfekt harmoni mellom overstyrt, hvit støy, men med en basstromme som fyller ut tomrommet, og gjør en ellers slitsom sonisk opplevelse til et behagelig trøkk, som ligger helt riktig rundt bandets konstant dundrende beat. På ¿Elite¿ mangler det liksom noe i bunnen, men det gjør ikke så mye, for her er det heller ikke låter som krever akkurat det. Til gjengjeld har de fått leke seg skikkelig med Casiosynther, trommemaskiner, uling, og en hel rekke artige lyder. Kanskje litt i overkant, faktisk.
Eksperimentering er nøkkelordet her, og det gjør seg også gjeldende i låtene. Lange jammer, ett riff i fem minutter, og den slags ting, er noe man kanskje heller vil forbinde med Motorpsycho, og selv om det stort sett treffer, får man følelsen av at de har latt seg rive med litt mer enn de strengt tatt evner. Veldig gode idèer som mangler bittelitt struktur, er ett inntrykk man noen steder sitter igjen med.
Men herregud, her er det jo masse bra. Spesielt åpningskuttet "Elevator Action", en knusende vakker pop-melodi, som kommer til sin fulle rett i det skitne lydlandskapet, og setter tonen for hele albumet. "Thing On A Spring" er det nærmeste de kommer hi-fi på plata, og er et velkomment avbrekk etter "Fernandez Must Die", som utvikler seg til et realt diskant-helvete mot slutten. Platas store høydepunkt er derimot den elegant titulerte "Hals Und Beinbruch", en uendelig vakker og melankolsk sammenblanding av idèer hvor bandets nyfunnede lekenhet er mest velykket.
¿Elite¿ er en plate som trenger mye tid og tålmodighet fra lytteren, men hvis du gir den det, vil du finne kvaliteter du ikke har hørt i mer enn et knippe skandinaviske rocke-band. Litt savner jeg energien og det kontante ved det gamle Fireside, det skal jeg innrømme. Men om de får litt mer tid til å utvikle seg, kan deres neste skive bli en liten sensasjon.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon