(Jive/Zomba) Backstreet Boys er noe så sjeldent som et boyband som ikke bare har overlevd fire albumutgivelser, men som etter dette fortsatt lever et godt liv i popverdenens glam. 5/10
De fem guttene er altså tilbake med sitt fjerde album, og også denne gangen har de med seg hit-mannen Max Martin på laget. Den svenske legenden har skrevet fire, og produsert tre av de i alt tretten låtene. Spesielt i åpningslåta ¿The Call¿, med sitt driv og radiofrieri, kommer det frem hvorfor Martin har den posisjonen han har.
Bortsett fra at guttene virker en liten smule mer voksne enn tidligere, og har innført en større dose R&B i sangene, uteblir selvfølgelig de store overraskelsene. Ikke et frieri til nye fans, med andre ord, mens de gamle kan puste lettet ut. Backstreet Boys er og blir Backstreet Boys, og det er kanskje like greit?
For mens boyband til stadighet blir kritisert for å være et kynisk produkt fra selskapenes side, og med en minimal troverdighet, er jeg nå overbevist: Disse menneskene liker faktisk hva de holder på med.
Men når det er sagt, holder ikke det alene. Og selv om flere av sangene allerede er blitt en skallebankende landeplage over eteren, og overgangene i låtene er smarte og gjennomarbeidet, holder det ikke til det helt store. Det starter slett ikke så verst, men etter hvert flyter melodiene over i hverandre. Balladen ¿I Promise You¿ er dessuten så lite tiltalende og klissete at undertegnede føler sterkt for en varm dusj og skrubb, etter å ha fordøyd den. Det er sjelden et pluss når den berømte røde tråden ender som et stort garnnøste på slutten av et album. ¿Black & Blue¿ er kort fortalt en plate som aldri når de store høydene.
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?