|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Erykah Badu: Mama´s Gun
 (Motown/Universal) Dronningen av rimshots følger endelig opp sin forrige, fantastiske ¿Baduizm¿, og gir deg igjen mo knær og funky begeistring. Riktignok går hun ikke altfor langt unna sin trygge formel, men så trives vi egentlig veldig godt med å ha henne der. Så lenge vi får være med på moroa. 8/10
Alt er selvfølgelig ikke det samme fortsatt, for selv om det aldri er tvil om hvem du har med å gjøre, gjentar hun egentlig ikke seg selv i fór stor grad. Soul smooth som den skjønneste honning får vi fortsatt, både tilsatt de riktige hip hop-krydderne, og uten. Spesielt på beatsiden, finnes flere eksempler på riktige softbangers av sistnevnte.
Denne gangen kommer også aspekter av jazz tydeligere frem. Om det så er av den funky sorten som på ¿Cleva¿, eller for netter på verandaen på ¿Orange Moon¿. Likeså er den afrobeat-infiserte ¿Hey Sugah¿, med overbevisende fløytegrooves, et annet eksempel, og avsluttende og knitrende ¿Green Eyes¿, et herlig bevis på at hun er Billie Holiday, eller hvilken som helst raglady verdig. Man kan ikke annet enn sprudle med trompeten.
¿Mama¿s Gun¿ byr på den nærmest perfekte kombinasjonen av tradisjoner innen såkalt svart musikk, koblet opp med tydelige elementer av i dag. Beats anno 2000 i møtet med uttrykk som så lyset for sytti år siden, låter hele tiden troverdig. Den bugnende organiske følelsen albumet byr på, smelter elegant sammen med det elektroniske. Sammen blir det dynamitt, men av den typen som nesten overdrevent behagelig tar deg til eksplosjonspunktet med låter som ofte er både kløktig arrangert, og fenger den eldste bestemor. Dette er musikk for alle med et anslag av innlevelsesevner.
Tekstmessig ligger hun et sted mellom andre favoritter som D¿Angelo og The Roots, som hun også til dels deler det musikalske uttrykket med. Erykah skriver med virkelige følelser, og intet på albumet virker noen gang overfladisk, eller for den saks skyld billig. Jeg kunne riktignok ha greid meg fint uten ¿In Love With You¿, hvor hun deler blant annet mikrofon med Stephen Marley, som på meg låter både en anelse tvunget frem, og dessuten ekkelt gjøglersk. Meg om det, for her er nok å ta av. Noen låter er nærmest for skisser å regne, men er snadder allikevel, andre er faste souljazzfunkhiphop-låter akkurat slik vi ønsker Erykah skal gjøre det. Klager ikke da serru.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon