|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Monifah: Home
 (Universal) There is no place in the world like home, står det å lese i bookleten på dette albumet. Man nikker da gjerne anerkjennende til det. Det blir derimot lett litt kjedelig å aldri komme seg ut i ny og ne. Monifah er da god, bare kanskje ikke som gull. 6/10
Med tanke på hvor mange overbevisende album som faktisk har kommet det siste året innen soul, r&b, og beslektede sjangere, blir det nødvendigvis hard konkurranse. Man nevner bare Erykah Badus siste album, Angie Stone, eller Jill Scott for den fantastiske sakens skyld. Destiny¿s Child har dessuten benådet oss med et og annet snadder, og selv Whitney Houstons siste singel er en riktig storhøydare. Det var bare noen av kvinnene. Trenger vi nevne D¿Angelo, Dave Hollister eller Next?
Da må Monifah komme opp med noe særegent serru. Til dels har hun også gjort det. På det viset at hun har en og annen fortreffelig låt, og en tidvis utsøkt stemme. Sjelden overveldende, men med såpass substans at man blir revet med, overbevist for en stund, og nyter. Det er derimot ikke spesielt fet lyd, tekstene er ikke oppsiktsvekkende slu... ikke så innamri spennende. Hun smekter oss lett med et par ballader, og gjør oss yre ved et par ganske jiggy anledninger. Hun koser med oss, og har oss på gli, men får neppe den overgivelsen hun ønsker. En som deg og meg av i dag krever raffinement. Vi vil ha det littegranne mer oppfinnsomt.
Det er ikke meningen å være fordømt streng, men det var alt dette med alle trærne og skogen også videre. Man er blitt bortskjemt rett og slett. ¿Home¿ er god den, og gjør at man hygger seg med visse mellomrom. En annen dag, et annet år; yessirey. I dag; ikke mindre bra, bare litt skyggelagt.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon